Dette er studentledernes krav til den nye regjeringen

Natt til tirsdag ble stemmesedlene talt opp og valgresultatet klart: Det blir regjeringsskifte. Det diskuteres fortsatt hvordan regjeringssamarbeidet skal se ut. Arbeiderpartiet (Ap) ble det største partiet og de ønsker seg et rødgrønt samarbeid med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk venstreparti (SV). Tuva Todnem Lund er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Hun møter Universitas i passende omgivelser, utenfor Stortinget, for å si hva de vil kreve av politikerne de neste fire årene.

– Det har ikke noe å si hvilke partier som sitter i regjering. Det viktige er hvorvidt de holder det de lover i partiprogrammene og leverer på kravene vi stiller, sier Lund.

NSO er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som jobber for studenters interesser og rettigheter over hele landet. I samarbeid med alle ungdomspartiene, flere frivillige organisasjoner og fagforeninger, la de i vår fram Ungdomskravet 2021. Ungdomskravet er fire felles krav om hvordan studentene bør prioriteres i neste stortingsperiode (se faktaboks).

1000 nye studentboliger

Leder av Velferdstinget i Oslo og Akerhus (VT) Maika Marie Godal Dam sier på telefon til Universitas at de stiller seg bak kravene til NSO.

– Vi har tradisjon for å samarbeide med NSO, og vi er enige i mye. Det som er viktig for studenter nasjonalt, er gjerne også viktig for studenter i Oslo, påpeker Dam.

For Oslo er kravet om økt dekningsgrad i studentboliger viktig. I hovedstaden er det ikke lett å finne egnede tomter for utbygging av nye studentboliger. Dam har en mulig løsning. En stor del av den gamle veterinærhøgskolen på Adamstuen ble kjøpt av Oslo kommune tidligere i år. Resten av den store tomta skal også selges. Tomta er stor nok til at man kunne fått plass til rundt 1000 studentboliger. Dam ser på dette som en helt spesiell mulighet for oslostudentene. Hun håper den nye regjeringen vil prioritere et direkte salg til Studentsamskipnaden SiO uten konkurranse fra andre kjøpere.

Et annet problem som tas opp av både Lund og Dam, er at renovering av gamle studentboliger ikke prioriteres. I mange tilfeller prioriterer man å rive gamle boliger for å heller sette opp nye.

– Hvis samskipnadene blir nødt til å selge eller rive gamle bygg fordi de ikke er i en standard man kan bo i, vil dekningsgraden også gå ned. Om vi oppgraderer de boligene vi har i tillegg til å bygge nye vil dette være positivt for antall boliger, og ikke minst bærekraftig, sier Lund.

Les også: Oslomet avd. Romerike: – Det blir godt å endelig få et vedtak

Studentpolitikk i pandemi

Å prioritere studenters psykiske helse er et av punktene i ungdomskravet. Dam mener at studentene fort kan bli oversett i det store bildet. Partiprogrammene inneholder mange punkter, og det er lett at studentene blir glemt. Hun påpeker likevel at studenters psykiske helse har blitt tatt mer på alvor under pandemien.

– Jeg håper at den nye regjeringen vil fortsette å jobbe for forebyggende tiltak og bevare fokuset på studentenes psykiske helse.

For å hindre at lovnadene kun blir tomme ord, ønsker NSO en egen stortingsmelding med formålet å kartlegge hvilke tiltak som faktisk fungerer.

– Med en slik stortingsmelding vil man kunne få målretta tiltak og oppnå mer med mindre penger.

Studenters økonomi regnes som en av de viktigste prioriteringene for NSO. En del av ungdomskravet innebærer en økning av studiestøtten. Dette begrunnes i at studenter skal bruke tiden sin på å faktisk studere fremfor å måtte prioritere deltidsjobben. Her har de satt et mål på 1,5 G som knytter studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet (G) brukes til å beregne mange av Navs ytelser. Fra 1. mai 2021 er grunnbeløpet på 106 399kr per år. I det rødgrønne flertallet har de tre største partiene til felles at de går inn for en økning av studiestøtten. Ap og Sp har ikke tallfestet hvor mye økningen vil være på. SV har derimot lovet å øke studiestøtten til 2G. Dette er enda mer ambisiøst enn det NSO selv har lagt frem.

Lund sier til Universitas at det er viktig at alle de antakelige regjeringspartiene er samkjørte i ønsket om en bedre studentøkonomi. Likevel håper både hun og Dam på at SV, som i utgangspunktet har gått hardere ut, vil stå på kravene i interne regjeringsforhandlinger.

NSO har også et krav om å gi dagpenger til studenter som mistet inntektsgivende arbeid under pandemien. Studenter som mistet jobben grunnet nedbemanning under pandemien, har fått tilbud om å ta opp ekstra lån for å kompensere for tapt inntekt.

– Om to arbeidstakere i samme stilling på samme arbeidsplass mister jobben, vil kun den ene få rett på dagpenger dersom den andre er student. Det skal være like rettigheter, uavhengig om du er student eller ikke, sier Lund.

Med et rødgrønt flertall ligger det an til å bli et regjeringssamarbeid mellom Ap, Sp og SV. Hva vil dette samarbeidet ha å si for Ungdomskravet og studentenes hverdag? Hun mener at alle partiene har punkter i programmene sine som er i tråd med Ungdomskravet, men at programmene er ikke nok.

– Et partiprogram inneholder vanvittig mange punkter. Det interessante er om studentene faktisk prioriteres når alt kommer til alt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Les også: Kjønnsnøytrale toaletter: – Merkelig at UiO henger etter Olsomet

En tydelig studentbevegelse

For å holde regjeringen ansvarlig om de bryter ved løftene sine og kravene som er stilt til dem, mener Lund det er viktig at studentbevegelsen er tydelig. Hun peker på en pressemelding NSO la ut tirsdagen etter valget. Pressemeldingen inneholdt en tilspisset versjon av Ungdomskravet, noe som resulterte i ti punkter. De nye punktene er mer konkrete rundt hvilke spesifikke tiltak som kan tas i bruk. Hun mener at disse punktene er så konkrete at de bør være mulig å realisere.

– Hvis kravene ikke imøtegås er det viktig at vi fortsetter å si ifra når vi ikke får det vi trenger og vise hvorfor behovene våre er reelle.

Lund mener den ideelle regjeringen er en som lytter og tar seg tid til å prioritere studentene.

Økonomiske prioriteringer

Om en måneds tid skal statsbudsjettet for 2022 legges frem. Da får vi vite hvordan ulike saker prioriteres økonomisk. Lund håper at partiene holder sine valgløfter og prioriterer studentøkonomien.

– Å øke studiestøtten bør være en prioritering. Det bør også gis bevilgningspenger til bygging av nye studentboliger.

Politikerne har mange økonomiske prioriteringer å ta, men Lund mener det vil lønne seg å satse på studentene.

– Kunnskap koster penger, men uvitenhet koster mer.

En sak som både Lund og Dam trekker frem som viktig, er å reversere konverteringsordningen. Ordningen ble innført i 2018 og har som formål å oppmuntre studenter til å fullføre graden de har begynt på. Om man fullfører, vil 40 prosent av studentlånet gjøres om til stipend. Om man derimot ikke fullfører, blir hele beløpet en del av studielånet. Dam mener dette er urettferdig.

– Studenter skal ha friheten til å legge opp sitt eget studieløp. Å få større lån fordi man velger å tilpasse graden sin er ikke riktig. Vi vil at alle studenter skal få tilbake 40 prosent uansett.

Begge studentlederne har likevel troen på at studentene vil bli prioritert i den neste stortingsperioden.

– Jeg har absolutt troa! Partiene har lyttet til oss og har mye bra i programmene sine, så blir det spennende å se hva de leverer på, sier Lund.

Les også: Vil ministerposten bestå?