Karaokekrig: Det var krig om mikrofonen da Sløtface arrangerte karaoke for studenter 27. august på Chateau Neuf.

Punkband, karaoke og tequila

Hva er det som gjør at karaoke er elsket av så mange? Vi var til stede da Oslos mest karaokefulle studenter var samlet på ett sted.

Publisert Sist oppdatert

– Det som gjør karaoke til en suksess er at vennegjengen kan ta med seg den intime festen, guilty pleasurene og de nostalgiske sangene man har hatt på vorspiel, rett inn på byen.

Kristoffer Kumar, karaokeekspert

Vi kjenner alle til de tre essensielle gradene av fullhet ved alkoholinntak: Lett påvirket, brisen, full. Det finnes likevel én type fullhet som befinner seg minst ti nivåer over «full». Den inntreffer kun i kombinasjon av høyt alkoholinntak og synging av «Wannabe», «Shallow», «I Wanna dance with somebody» eller diverse, på en scene foran mennesker man ikke aner hvem er. Og vi snakker så klart om: Karaokefull.

For å utforske fenomenet var Universitas til stede en augustdag for noen uker siden, da punkrock-bandet Sløtface arrangerte karaoke for hovedstadens studenter på Chateau Neuf.

Les også: Penger eller ei, pilsen er for alle: Ølguide

Stadie -1: Blodsukker på Sløtfacenivå

I fullhetens skala, fra edru til karaokefull, oppdaget vi at det finnes et nivå under edru. Det er et nivå med så lavt blodsukker at du ikke klarer å se inn i et kamera fordi hodet går på kryss og tvers mellom foodorabestilling og enkle spørsmål om karaoke. Dette nivået ble funnet hos bandet Sløtface selv, som ellers opptrer så energisk på festivaler og konserter.

Mellom prøvespillingen av «Party in the USA», «Somebody» og «Toxic» har Sløtface endelig tid til en prat om karaoke på backstage, 30 minutter for sent, 10 minutter før de skal spise sin etterlengtede indiske takeaway middag.

Hvor er resten av bandet?

Det blir stille. Kleint i rommet. Luftanlegget durer.

– Men vi er jo her! Utbryter en av dem til slutt.

Vi får altså ikke svar på hvorfor den opprinnelige bassisten Lasse Lokøy og gitarist Tor-Arne Vikingstad ikke er til stede denne kvelden. Likevel er det ikke hvem som helst som er på Chateau neuf. Det er bassist Marie Moe fra det populære bergensbandet Razika, Johan Hansson Liljeberg på keyboard fra Honningbarna, og gitarist, låtskriver og produsent Simen Nilsen. I tillegg til Sløtface sin egne vokalist Haley Shea og trommis Nils Jørgen Nilsen.

Dette er ikke første gang Sløtface arrangerer karaoke for fansen sin. Konseptet er at bandet stiller med karaokemusikk og publikum står for synginga.

– Hvorfor gidder dere å bruke en hel kveld på å spille karaokesanger?

– Karaoke er gøy da! sier Haley Shea og legger kjapt til:

– Eller vil du ha det bitchy svaret? Det er mer sånn: Folk vil ha bedre fest enn Sløtface sin musikk, så da må vi gi dem det.

Shea er også dagens foodora-ansvalig. Det er en krevende jobb. Hva skal dere ha å spise? Butter chicken er alltid en slager, sier en. Dhal, sier en annen. En tredjemann skal ha fish curry. Andre tar hva som helst, bare det er vegetar.

– Folk vil ha bedre fest enn Sløtface sin musikk, så da må vi gi dem det.

Haley Shea, vokalist i Sløtface.

På bordet foran dem står en tequila, en sprudlende og to vinflasker.

– Skal dere bli karaokefulle?

– Dette er en egen karaoke-«rider», det er ikke vanlig, sier Shea og ler.

Det er sprikende meninger om tequilaen.

– Brun tequila er bedre, den smaker mer som whisky. Mens sånn der er bare gøy, ikke godt, utbryter Liljeberg i en frysning og peker på den blanke tequilaen. De andre i bandet stiller seg til slutt bak den oppsummeringen.

De gjesper og ler om hverandre. Noen ganger stirrer de ut i rene lufta.

Hva bandets favoritt karaokesanger er, spriker fra Kjartan Lauritzens «fredag» og Hakeems «Fyfyaen» til svenske «Shoreline» av Broder Daniel.

Shea klarer å miste bestillingen på mobilen. «Faen nå ble alt sletta!» Hun må gjøre hele bestillingen på nytt. Det nærmer seg katastrofestemning i rommet.

– Hva er deres guilty pleasure karaokesang?

Er ikke alle karaokesanger guilty pleasures? undre Shea.

Bandet er enige. De er endelig klart til å komme seg gjennom foodorabestillingen atter en gang. Nå har de fem minutter til foto. Og så kommer beskjeden fra restauranten:

– DE HAR FAEN IKKE FÆSK! skriker trommis.

Ikke noe fish curry på han, nei.

Tradisjon: Sløtface har arrangert karaoke en rekke ganger. Først på festival i Storbritannia, deretter på Slottsfjell og russetreff i Norge.

– Tequila er gøy, ikke godt.

Johan Hansson Liljeberg, gitarist i Honningbarna

Les også: Mellom pornoromaner og bleieskift

Hva er greia med karaoke?

Før vi går videre med hvordan fullhetsskalaen utviklet seg på Chateu Neuf denne augustdagen, er vi nødt til å finne ut av hva det er med karaoke som gjør at så mange elsker det. Vi slår på tråden med karaokeekspert Kristoffer Kumar.

– Det som gjør karaoke til en suksess er at vennegjengen kan ta med seg den intime festen, guilty pleasurene og de nostalgiske sangene man har hatt på vorspiel, rett inn på byen.

– Karaoke er litt som en fotball-cup. Følelsen som skapes på en karaokebar er som en lagfølelse. Man heier hverandre opp.

Kristoffer Kumar, karaokeekspert

Selv har han arrangert et av de største karaokearrangementene i Oslo i flere år, Kumars Karaoke Køpp, etter at han forelsket seg i karaoke i 2016. Da sang han Ole Ivars med vennegjengen på karaokebar for første gang.

– I bunn ligger det faktum at å synge gir mestringsfølelse og utløser endorfiner. Det trigger ulike punkter. Noen jubler over å «naile» en detalj i en sang, mens andre får et kick av å gjøre noe som egentlig er flaut. Mange for også boost av å synge slagerne som vekker nostalgi.

Han mener karaoke aldri har vært så populært som nå.

– Du snakker mye om vennegjengen, men på karaokebarer er man ofte med mange fremmede?

– Ja, og på den måten er karaoken også samlende. Min erfaring er at man «bånder» over musikken uavhengig av alder, arbeidsplass eller sosial status. Folk stilles likt.

Kumar tar en tenkepause og legger til:

– Litt som en fotball cup, egentlig. Den følelsen som skapes på en karaokebar er som en lagfølelse. Man heier hverandre opp.

Et siste spørsmål gjenstår til Kumar.

Vi kan omtale deg som karaokeekspert, sant?

– Ja, absolutt. Eller karaokekonge. Det funker også.

Stadie 2 og 3. Beruset og full.

Scenen på Betong på Chateu Neuf er pyntet i en kryssblanding av Eurovision-konfetti og 17. Mai-dekorasjon. Fargetemaet virker å være Norge i rødt, hvitt og sølv. Én etter én karaokeberuset student fyller rommet og et par av dem sittedanser lett på plassene sine. Foreløpig er det uklart hvorvidt de som er til stede er der fordi de elsker Sløtface eller fordi de elsker karaoke.

– Karaokefan, karaokefan, Sløtfacefan, sier Sander Zakharia og peker på seg selv som Sløtfacefan og de to venninne sine, Hanna Zaal og Lise Benus, som det motsatte. Denne fordelingen ser ut til å være et representativt utvalg av fordelingen ellers i salen også.

– Skal dere opp på scenen?

– Jeg sier bare en ting: Vi får se hvordan promillen utvikler seg i løpet av kvelden, sier Zakharia i tråd med karaokeskalaen.

Han avbrytes av dundrende Star-Wars intro og fem par energiske Sløtface-føtter som løper opp på scenen. Bandmedlemmene matcher Norge i rødt, hvitt og sølv med glitter i ansiktet. Shea har til og med bukser i sølv.

– Er dere klare for verdens beste fest? roper Shea i mikrofonen. Energien brer seg i rommet.

Selv uten fish curry, har indiskmåltidet definitivt hatt effekt.

Klassikere: Både nye og gamle slagere var i ilden da karaokefulle studenter inntok Chateau Neuf.

Les også: Hvorfor er øl så jævlig dyrt og utelivet så dårlig?

Stadie 4. KARAOKEFULL.

Publikum fester til «Party in the USA» og fem fine frøkner løper opp på scenen fordi «Girls just wanna have fun». En gjeng går low til Toxic, og publikum strømmer til scenen da Sløtfaces egne favoritt «Fredag» kommer på.

– Stopp, stopp, stopp, smittevern! roper Shea i mikronen.

Ti personer strømmer opp på scenen, seks mer enn den gjeldende restriksjonen. Publikum danser, hopper og veiver med hendene i lufta. Regelen om å sitte er umulig å følge.

– We love you! Roper en karaokefull fra publikum.

– Jeg er veldig glad i å synge, men karaoke gjør jeg bare med promille.

Tilfeldig jente på Chateau Neuf

Universitas prøver å smyge seg gjennom det dansende publikum for å teste Kumars hypotese om karaoke. Mange er opptatt med visse andre ting, men vi får teorien bekreftet. Noen er med fordi de liker oppmerksomheten. Noen er med fordi de liker å synge. Og de fleste er med fordi de elsker å skrike av full hals til slagere med vennegjengen sin. Felles for dem alle er at de trenger en viss mengde tequila shots for gjennomføringen.

Og nå er karaokefullheten definitivt nådd.

«Wrecking ball» vrakes og blir surere og surere for hver tone. Det brer seg en kaotisk karaokeeufori på scenen og blant publikum. Undertegnedes siste notater er ordene: Kubjelle og lang pinne. Det får det være opp til leseren å tolke betydningen av.

Les også: Din guide til hovedstaden

Universitas’ karaokeguide i Oslo

Gikk du glipp av Slutface karaokekveld? Her er Universitas Guide til Oslos beste karaokebarer:

SYNG

Hva: Synes du det er flaut å skrike for full hals på en scene foran ukjente 60-åringer? Her leier en egne rom og velge AKKURAT de sangene dere vil. Obs: De mest ihugga karaokefansa vil nok kjede seg her og vil kalle dette for «ikke-ordentlig» karaoke. Men på tirsdager er det gratis for studenter.

Stopp pressen, Eagles pub, Alexandria og The Star

For den nevnte ihugga karaokefansen er disse barene bedre alternativer om man går etter kategorien «ekte karaoke». I all hovedsak er det gratis inngang her.

Singstar

Hva: Kan du ringe meg opp nåår du får tiiid? Du vet at jeg ikke har glemt at jeg var din favoooriiiit?

Omfavn nostalgien og syng av full hals. Studentvennlig? Ja! Er du så heldig å ha en venn med Singstar, er dette det mest studentvennlige forslaget i vår karaokeguide.

Powered by Labrador CMS