Stemme med hodet eller hjertet?

«Andreas Unneland > Jon Helgheim for å si det sånn», skrev Sagene SV på sin Facebook-side før sommeren. «Her står kampen om siste mandat» melder Rødt-leder Bjørnar Moxnes på Facebook, med et bilde av Rødts Seher Aydar og, igjen, Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet.

Helgheim bruker Facebook-posten til SV og parerer: «SV har laget en reklame som jeg synes er viktig og fin. Dersom du vil ha en fyr fra SV på Stortinget i stedet for meg, er det bare å sitte i ro, så blir det sånn», skriver han og fortsetter:

«Vil du derimot ha meg på Stortinget, bør du gå å stemme FrP og få gjerne med deg fler.»

Så: Burde vi tenkte på hvilke kandidater vi liker best, hvilke partier som er nære sperregrensa og hvem som mest sannsynlig vil få regjeringsmakt, når vi skal stemme? Skal vi være taktiske eller stemme med hjertet?

Ti prosent stemmer taktisk

Bernt Aardal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på taktisk stemmegivning i norske stortingsvalg. Han sier at å stemme taktisk betyr å stemme på et annet parti enn det du ellers ville stemt på.

– Ti prosent av velgerne i de senere valgene, oppgir at de har stemt taktisk, opplyser Aardal.

Ifølge valgforskeren oppgir enda flere at de har tenkt over taktiske vurderinger, og at det har påvirket stemmegivningen deres – så mange som 20 prosent.

– Det er gjerne lettere for yngre folk fordi de ikke har like sterke bånd til partiene som de eldre har. Samtidig kan det være at du vurderer et større bilde når du er eldre.

Han viser til egne studier i to bøker han har redigert, om henholdsvis stortingsvalget i 2013 og 2017. De viser at flere eldre enn yngre stemmer taktisk. Det mest utslagsgivende for om man stemmer taktisk er derimot om man synes det er vanskelig å bestemme seg, og at man bestemmer seg sent.

Unge er også de som bruker stemmeretten minst, med unntak av velgere over 80 år. Kun 61 prosent av menn mellom 21 og 24 år, stemte ved stortingsvalget i 2017, mot en kvinneandel på 71 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Valgdeltakelsen i befolkningen generelt var på 78 prosent.

– Oppfordring til å stemme taktisk

Universitas har tatt Facebook-knuffingen mellom politikerne Seher Aydar (Rødt), Andreas Sjalg Unneland (SV) og Jon Helgheim (Frp) til Kaffebrenneriet på Rådhusplassen. Nå er det små marginer som kan bli avgjørende i kampen om de siste Oslo-plassene på Stortinget.

– På en av de siste målingene, hvor jeg var ute og Helgheim var inne, var det snakk om 1000 stemmer. Det har aldri føltes mer riktig å si at hver stemme teller, sier Aydar.

Unneland vil få plass på Stortinget, skal vi tro de siste målingene. Kampen står mellom Aydar og Helgheim – fra hver sin side av den politiske aksen.

At Facebook-postene oppfordrer til taktisk stemmegiving, og skyver fokus vekk fra partienes politikk, er de ikke helt enig i.

– Jeg tenker det handler om politikk. Folk flest skjønner hva slags politikk man får med Jon Helgheim, når vi lager bilder med en av oss mot han, og hvilken politikk vi tilbyr. Vi viser at «du kan få denne politikken eller du kan få denne politikken», sier Aydar.

Valgforsker Aardal mener derimot at dette er et prakteksemplar på å oppfordre til taktisk stemmegiving.

– Det er jo nettopp en oppfordring til å tenke på å stemme taktisk. Det kan godt være at noen som vanligvis stemmer på andre partier heller tenker at de vil ha den kandidaten ut, og derfor stemmer på partiet som sier de skal sørge for det, sier han.

– Det kan også gi et inntrykk av at taktisk stemmegivning er utbredt, men det er ikke sånn at de fleste går rundt og tenker på å stemme taktisk.

– Stem med hjertet

Samtalen mellom de tre politikerne glir fort over til ideologiske skillelinjer og politiske enkeltsaker, og Universitas’ journalist må flere ganger bringe diskusjonen tilbake til taktisk stemmegivning – et av få temaer alle tre kan enes om. De skjønner godt at velgere raskt kan begynne å tenke taktisk.

– Det kan kanskje være litt forvirrende, spesielt når media kjører så hardt på meningsmålingene – det kommer en ny nesten hver dag. Da blir det mye strategi og spill, sier Unneland.

De tre stortingskandidatene er samstemte om hva velgerne bør gjøre.

– Folk bør stemme med hjertet, for vi skal ha et representativt demokrati. Stortingsvalget må ikke reduseres til en kamp som handler om du liker dette mennesket eller ikke, sier Unneland.

Politikerne utelukker likevel ikke at taktiske vurderinger kan være nyttige, utover hovedregelen.

– Jeg mener at folk som ønsker at det skal være en kraft til venstre for regjeringen, som kan holde dem litt i nakken, burde vurdere Rødt, sier Aydar.

– Det blir en stor forskjell om vi får en regjering som lener seg mot sentrum eller en som lener seg mot venstre, og SV kommer til å sitte rundt det forhandlingsbordet. Så ja, du skal stemme på det partiet du er mest enig med, men det er også ganske lurt å stemme SV i dette valget, legger Unneland til.

Vil stille seg i skuddlinjen

Frp-politikeren tror også taktisk stemmegiving kan ha en effekt.

– Jeg mener også at man skal stemme på det partiet man liker best, men det er mange Høyre-folk som kommer bort til meg og sier at de syns det er viktig at jeg skal sitte på Stortinget fortsatt, sier Helgheim.

– Det sitter masse folk på Stortinget som ikke gjør så mye ut av seg. Hvis man skal sitte på Stortinget så skal man stelle seg litt i skuddlinja og ta de tøffe debattene. Jeg mener at jeg kan gjøre en forskjell, om vi får et så rødt styre som det ser ut til.

På spørsmål om de noen gang har stemt taktisk selv, svarer de i kor:

– Aldri!

– Nei, aldri.

– Jeg har bare stemt SV.

Les også: UiO legger frem forslag til ny klima­stra­tegi: –⁠ Jeg er litt nervøs

Kan fungere

Valgforsker Aardal forteller at det er flere grunner til at folk vurderer å stemme taktisk. Å få et parti, som man ønsker i regjering, over sperregrensen, er et eksempel han trekker frem.

Han mener taktisk stemmegivning kan fungere, og viser blant annet til valget i 2013. Data fra valgundersøkelser tyder på at SV kom over sperregrensen ved hjelp av taktiske stemmer – i hovedsak fra Arbeiderpartiet. Også i stortingsvalget i 2017 viser undersøkelsene at flere stemte taktisk.

– I 2017-valget var det spenning knyttet til om Venstre kom over sperregrensen. De lå under på alle meningsmålingene, men kom akkurat på over fire prosent ved valget. Våre data viser at en tredjedel av de som stemte Venstre i 2017 egentlig stemte Høyre fire år tidligere. Det er en indikasjon på at taktisk stemmegivning var et element.

Valgforskeren legger til at det likevel er en risiko knyttet til å stemme taktisk.

– For at det skal ha noen effekt å stemme taktisk må også noen andre gjøre det. Sjelden er én stemme utslagsgivende, sier han og legger til:

– Den enkelte velger vet ikke hvor mange eller hvem som vil gjøre det samme. Hvis man ikke lykkes med å, for eksempel, få et parti over sperregrensen så får man ikke så stor uttelling for stemmen sin.

Ifølge Aardal, er det flere velgere som stemmer blankt. Han mener det er gode grunner til det, til tross for at blanke stemmer ikke får betydning for sammensetningen av Stortinget. Blant annet ønsket om å vise sin støtte til de demokratiske prosessene, men samtidig markere at partiene ikke er gode nok.

– Men er det en bra ting å stemme taktisk?

– Noen vil kanskje tenke at det er litt tvilsomt og kritikkverdig at man ikke stemmer på det partiet man mener er best. Det synes jeg blir for snevert.

Aardal mener tvert imot at taktisk stemmegiving kan være positivt.

– Det viser bare at velgerne kan ha to tanker i hodet samtidig. De vil både støtte sitt eget parti, men også den politiske retningen som dette partiet står i.

– Og hva gjør du? Stemmer du taktisk?

– Det får ingen vite, humrer Aardal.

Les også: –⁠ Det gjør meg forbanna at unge må ta regninga