Oslos kanskje wokeste rektor trer av

Curt Rice er oppvokst over dammen, i Minnesota, USAs svar på Minnesund. Etter flere år ved Universitetet i Tromsø ble han i 2015 Oslomet, da kalt Høyskolen i Oslo og Akershus, sin nye rektor. Etter seks år ved Oslomet retter han blikket mot grønnere jaktmarker og begynner i august som rektor ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Universitas slår på tråden for å gratulere.

— I Ås er det et helt fabelaktig universitet, som har en veldig spesiell profil. De har fokus på det som heter livsvitenskap.

I 2018 ble Rice ansatt for periode nummer to som Oslomet-rektor. Da sa han til Universitas at han ville bruke de neste årene på å posisjonere universitetet som en sterk regional aktør.

Nå ser det imidlertid ut til at det er Rice selv, og ikke Oslomet, som satser stort i regionen.

— Campuset der er rammen for et universitetssamfunn av studenter og ansatte, med en helt annen følelse enn på andre campus jeg har jobbet på i Norge. Mange studenter bor så og si tvers over gata, det gir et helt annet liv på campus, som igjen skaper en ramme for utdanning og forskning som jeg synes er spennende.

Les også: Curt Rice går av som rektor ved Oslomet

Store tanker

Rice forteller at han begynte å se slutten av sin periode og kjente på at det var på tide å takke for seg.

— Man må kanskje ta det som et signal til seg selv om at det er på tide å lete etter nye utfordringer, sier han.

— Jeg hadde begynt å tenke at nå har jeg for mange baller i lufta til å lande dem på to år. Jeg må prioritere tøffere. Det er ikke bra for en institusjon å ha en toppleder som har begynt å agere som om han går mot slutten av sin periode.

— Det er mer energi å hente for organisasjonen fra en som er tidlig i sin lederperiode.

Rice beskriver seg selv som en interessert og engasjert rektor. Han liker høy tenkning, debatt og samarbeid med andre.

— Jeg jobber for å realisere en stor agenda i alle små ting jeg gjør.

Kjært barn har mange navn

— Under din ledelse har Oslomet gått fra høyskole til universitet. Hvorfor var det viktig?

— Det å være universitet skaper et mye større handlingsrom når det gjelder samarbeid, rekruttering og synlighet. Alt som en høyskole kan gjøre, kan et universitet gjøre mer.

I 2017 var årets hete potet innenfor universitet- og høyskolesektoren navnedebatten på Høyskolen i Oslo og Akershus.

Universitas hadde da en uhøytidelig måling blant våre lesere over hva det nye universitetet skulle hete. Alternativet «Rice to the challenge University» fikk hele 61 stemmer, mens «Curt Rice High School» landet på 31 stemmer.

Valget falt som kjent på «Oslomet».

— Det er en myte at «Oslomet» var mitt forslag. Men jeg likte det forslaget, det var det navnet jeg anbefalte styret å gå for, sier Rice.

Det nye navnevalget var kontroversielt og fikk kritikk, blant annet fra hele Norges språkforsker Sylfest Lomheim.

Det er nettopp øyeblikket da det ble besluttet at høyskolen skulle bli et universitetet, Rice trekker frem som sitt beste minne fra de siste årene.

— Den 12. januar 2018 litt over klokken 12. Det var nemlig da daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tuslet ned til Oslomet og kunne fortelle at Kongen ved statsråd hadde besluttet at vi skulle være et universitet og hete Oslomet, mimrer Rice og legger til:

— Det var veldig stort.

I 2017 var også Curt Rice en av fire dommere i Universitas’ helt egen erotisk-novelle-konkurranse. I forkant av konkurransen satte Rice likhetstegn mellom utfordringene man møter i rektorgjerningen, og det å skulle skrive en erotisk novelle. [Vinnernovellen ble en Freud-inspirert variant, som evnet å tangere både den erotiske og den intellektuelle linjen.](bb)

Men det er ikke denne erfaringen han trekker frem på spørsmål om hans verste minne fra rektorperioden.

— Kanskje tre-fire uker ut i pandemien, da det begynte å gå opp for oss at dette kom til å bli langvarig. Da kjente jeg på et ansvar for noen og tyve tusen studenter som kom til å ha det vanskelig med utdanningen sin.

Eksamen på tom mage: Møt studentene som kombinerer ramadan med eksa­menstid

Oslos wokeste rektor

I mai 2020 sa Rice til Khrono at han vurderte å la de kvinnelige ansatte ved universitetet komme tilbake fra hjemmekontoret før de mannlige.

— Jeg mener i utgangspunktet at alle bør behandles likt. Samtidig mener jeg at det er en sammenheng mellom likestilling hjemme og likestilling på jobb. Under pandemien har kvinner hatt mer ansvar hjemme enn menn. Ubalansen i husarbeid har blitt større under pandemien, sier han.

— Oslomet er landets ledende universitet når det gjelder andelen kvinner i professorstillinger. Det er først og fremst et resultat av hardt arbeid fra kvinnelige forskere, men det gjenspeiler også en kultur og prioritering fra ledelsen om å tilrettelegge for det.

På spørsmål om han vil beskrive seg selv som woke, blir Rice skeptisk.

— Jeg er litt utrygg på om jeg har fanget opp nyansene i det begrepet. Fordi det brukes litt negativt, gjør det ikke?

— Jeg har en rettferdighetssans som motiverer meg i mye av det jeg gjør. Hvis det er det som er å være woke, er jeg komfortabel med det.

— Men tittelen som Oslos wokeste rektor vil du ikke ta på deg?

— Well, well ... Jeg er nok konkurransemenneske til å vurdere det, men jeg kan ikke si så mye om profilene til de andre.

— Bytter du til NMBU for å slippe unna Universitas’ haukeblikk?

— Dekker dere ikke Ås?! Det hadde jeg ikke helt fått med meg, og da må jeg revurdere den beslutningen, for det savnet blir stort.

— Kanskje vi heller skal gå i dialog for å få Universitas til å dekke Ås, sier Rice og legger til at Universitas kan ha et eget distriktskontor på stedet.

Prorektor Nina Waaler, som selv stilte til rektorvalg i 2015, vil fungere som rektor.

Les også: Møt studentene som kjemper for småpartiene: –⁠ Vi nærmer oss et 1984-samfunn