Møt studentene som kombinerer ramadan med eksamenstid

– Jeg føler faktisk at jeg blir mer fokusert på studiearbeid når jeg faster enn når jeg ikke gjør det, sier Ayusha Awan (25).

Hun er medisinstudent på andre året ved Universitet i Oslo (UiO) og faster under den muslimske høytiden ramadan. Fra dagen gryr til sola går ned, gir hun avkall på all mat og drikke. Og det midt i eksamensperioden.

– Det handler ikke bare om at man ikke skal spise og drikke, men at man får fokuset sitt over på de viktigere tingene, sier hun.

Les også: Salg av St. Olavs gate 32: Kritiserer regje­ringen for å ha prioritert profitt fremfor studentene

Awan forteller hvordan hun vanligvis kan ta litt for lange pauser fra eksamenslesingen. Unødvendige turer til kjøleskapet og bare 40 minutter med en video på Youtube. Den gjengse student vil nok kunne kjenne seg igjen. Man blir lett distrahert og pausene spiser av verdifull tid.

Under ramadan legger Awan alle distraksjoner til side og retter oppmerksomheten mot hovedsakelig to meningsfulle aktiviteter: studier og tilbedelse. Det sistnevnte reflekterer den religiøse og spirituelle delen av fasten.

– En typisk gjenganger man ofte hører på norske skoler er at muslimene i klassen skal faste for å føle hvordan de fattige har det. Det er det mange av oss som også trodde på frem til vi vokste opp. Det er et lite aspekt av det, men hovedgrunnen til faste er å kunne bli mer bevisst på Gud og for å komme nærmere Gud.

Det sier Hummam Bhutta (31), masterstudent i midtøsten-studier med arabisk. Han er leder i Muslimsk-studentsamfunn, der Ayusha Awan er nestleder, og forteller om hva fastemåneden innebærer.

Utover å holde seg unna mat og drikke i snaut 17 timer fra daggry til solnedgang, skal man dedikere seg til gudsdyrkelsen. Det innebærer å forbedre sin religiøse praksis, som å be og lese koranen, samt prøve å unngå forbudte og dårlige handlinger slik som banning, stjeling og lyving. Lærdommen og erfaringene tar man så med seg inn i de neste elleve månedene.

– Det er en liten reboot på systemet da kan man si, sier Bhutta.

Muslim life hacks

Hvordan kombinerer man faste med eksamenslesing i praksis? Svaret handler hovedsakelig om hvordan man organiserer døgnets 24 timer.

– Døgnrytmen blir selvfølgelig litt annerledes under ramadan. Nå som jeg har eksamen å lese til, pleier jeg å lese til rundt fire-tiden på morgenen. Da er det litt over en time før soloppgang og vi har den første bønnen vår. Etter det kan man ikke spise og drikke noe mer. Så legger jeg meg og våkner senere på dagen før jeg skal på campus. Da får jeg sammenhengende søvn, sier Awan.

– Ja, det var derfor jeg ikke tok telefonen da du ringte meg rundt 10-tiden i dag tidlig, fordi jeg sov, sier Bhutta og ler.

Undertegnede hadde vekket Bhutta for å avtale intervju i uvisshet om at det nærmest var natta for ham. Heldigvis sovnet han igjen.

Bhutta forteller at powernaps ikke er fremmed for de som faster under ramadan, det er nemlig ofte behov for å ta igjen søvn.

– Det er egentlig noe vi er vant til, fordi ramadan kommer ti dager tidligere for hvert år på grunn av den islamske kalenderen. Så for fem-seks år siden var ramadan i juni og juli, og da var vi vant til at døgnrytmen var helt motsatt.

Awan og Bhutta forteller at hvilke behov man har, både når det kommer til søvn og mat og drikke, er veldig individuelt. Det går på hvordan du disponerer energien din.

– Noen tror at vi spiser gjennom hele natta fordi vi sulter i hjel i løpet av dagen. Men når fasten åpner rundt klokken ni på kvelden så orker du ikke nødvendigvis å spise masse mat, sier Bhutta.

– Når man først spiser da, er det noe spesiell type mat som er ekstra bra å spise?

– Ifølge mamma så er det det. Hun har sånne muslim life hacks og er sånn «jeg spiser det og det også blir man ikke sulten». Jeg tror det er havregryn, faktisk. Men egentlig spiser vi helt vanlige måltider, forteller Bhutta.

– Ja det ikke noe veldig stort, sier Awan, og fortsetter:

– Man pleier å spise en daddel for å åpne fasten, og gjerne litt frukt og drikke, så går man og ber før man spiser en helt vanlig middag. Ellers drikker man kanskje litt mer vann for å opprettholde væskebalansen.

Å ha troa på fasten

I hvilken grad faste er bra eller dårlig for oss, er noe forskere stadig diskuterer. Når det kommer til hvorvidt det påvirker eksamenslesingen, er det flere ting vi må ta i betraktning, ifølge lege Wasim Zahid.

– For det første så er det veldig stor variasjon på hvordan vi reagerer på å ikke spise og drikke over en periode. Noen blir irritable og irriterte ganske fort, mens andre kan gå et helt døgn uten å merke noe særlig på humør eller noe som helst, sier han og fortsetter:

– Det andre er at selv om de fleste nok blir litt slappere eller litt mer ukonsentrerte av å ikke få i seg næring, så er det veldig forskjellig hvordan vi håndterer en sånn følelse. Noen lar seg påvirke av det i stor grad, mens andre ikke gjør det.

Ifølge Zahid har det sammenheng mellom biologi og vaner, men vi må også se det i et større perspektiv. Med det mener han at konsentrasjon, motivasjon og inspirasjon er ganske sammensatte ting. De påvirkes ikke bare av næringsinntak, men også av andre psykologiske mekanismer.

– Det kan tenkes at det å faste for noen går litt utover deres konsentrasjon og hukommelse. Men på en annen side; man kan også tenke seg at for de som tror på sånt, der fasten er noe mer enn å bare ikke spise, som for eksempel noe mer spirituelt og åndelig, i sum vil kunne styrke ens ytelse og kanskje resultater på eksamen.

Les også: Økonomiprofessorer om leieprisene for studenter: Skeptiske til at SiO skal ta regningen

Zahid påpeker at det vanskelig å si noe generelt og entydig om det. Men å kutte ut maten og forvente økt konsentrasjon, er imidlertid ikke veien å gå, ifølge legen:

– Det må være et eller annet du har troa på.

Han forteller at det fra et rent medisinsk perspektiv vil være uproblematisk for de aller fleste unge og friske mennesker å faste samtidig som de studerer. Det er likevel viktig å bruke de vinduene man har til å spise næringsrik mat og drikke nok. Zahid fastet selv da han var yngre, og erfarte at det var nyttig å studere etter det siste måltidet før soloppgang.

– Hvis du sover før det er du egentlig utvilt og du har i tillegg fått i deg næring og væske gjennom et ordentlig måltid. Å bruke de to-tre timene der på å studere ordentlig kan være et godt råd.

Korona og fellesskap

For studentene Awan og Bhutta er fastemåneden annerledes enn den pleier å være. Tiden som vanligvis består av sosialt samhold med blant annet felles nattbønn i moskeen, er byttet ut med mye skjermtid og alenetid på grunn av korona. Fellesskapsfølelsen er likevel ikke helt borte ifølge Awan.

– Det er et helt spesielt fellesskap. Du vet at nå er alle sammen våkne klokken fire på natten og skal be, alle sammen skal åpne fasten så alle spiser den daddelen samtidig, alle sammen ber samtidig og snakker ekstra mye om hva Gud sier i koranen. Det er på en måte noe veldig vakkert med det, forteller hun.

Awan legger til at de i Ramadan-måneden også har tilrettelagt for ukentlige digitale samlinger gjennom de muslimske studentforeningene ved UiO og Oslomet, noe de har fått god respons på fra studentene.

– Har dere noen gode råd til andre som faster under eksamensinnspurten?

– Forbered deg mentalt. Du vet at ramadan kommer den måneden, så planlegg hvordan du vil organisere dagene. Les jevnt gjennom året og ikke utsett det til ramadan når du vet du skal være våken om natta, sier Awan.

– Jeg er veldig dårlig med planlegging, men et godt tips er å være realistisk med seg selv, sier Bhutta.

Han trekker frem hvordan korona gjør at den økte tilbedelsen i fastemåneden i større grad blir som en egentrening. Egen-tilbedelse kan være utfordrende.

– Vi må ikke glemme at vi også er studenter. Det går fint an å være en muslimsk student, men det betyr at man må finne en balanse mellom tiden man bruker på studiet og tiden man bruker på religiøse aktiviteter. Det er bedre å gjøre litt, men jevnlig, enn å gå på veggen, avslutter han.

Les også: Stemmetrøbbel under NSOs landsmøte: Observatør mener valgene må gjen­nom­føres på nytt

Ramadan

Kilder: Islamsk råd Norge (IRN) og Det teologiske fakultet

• En muslimsk høytid som feires fordi religionens viktigste profet, Muhammed, skal ha fått sin første åpenbaring på den tiden
• Den niende måneden i den islamske kalenderen. I vesten flytter den seg med 10 dager hvert år. I år varer den fra 13. april til 13. mai.
• Ramadan er Islams fastemåned og er en av de fem søylene. De fleste muslimer skal avstå fra drikking, spising, røyking og seksuelt samvær fra solen står opp til solen går ned igjen. Da blir fasten brutt med kveldsmåltidet iftar
• Fasten omtales i Koranen som religiøs plikt og er i utgangspunktet obligatorisk for alle muslimer som har nådd puberteten
• Koranen har definert visse kategorier av personer som får dispensasjon fra fasten (bla. gravide, ammende og syke)
• Ramadan blir avsluttet med den religiøse festen id