Tekster i storm

I en tid der det å være nyskapende og unik nærmest har blitt en umulighet, er Halvard Emil fra Sandnes på sitt beste når han utforsker det enkle og det utradisjonelle.

Publisert Sist oppdatert

Harde flater/Delikate tanker

  • Artist og produsent: Halvard Emil

Det er mange navn å holde styr på i det norske hip-hop og autotune-miljøet. Totusen-modellen Halvard Emil Ivarjord er blant disse, og både som grunnlegger av duoen Plaster på såret og produsent for flere andre artister, er det nok et navn å legge merke til for fremtiden. Men her er det kanskje greit å legge vekt på ordet fremtiden, for debutskiva når dessverre ikke helt opp.

Men når det er sagt, «Harde Flater/Delikate tanker» har helt klart elementer av noe som kan utvikles videre, og det er viktig å ha i mente at dette er selvprodusert skive. For selv om det produksjonsmessig lugger litt til tider, og mangler en tydelig særegenhet, så er det lyrisk veldig sterkt til tider. «Ikje bygg et gjerde, bygg et lengre bord, rett deg opp i ryggen, me blør alle samme blod», synger Halvard Emil. Så enkelt kan det faktisk sies, men det tar tid og konsentrasjon å få med seg ordene

Les også: Lokoy har gitt ut et debutalbum av de sjeldne: Kortreist perfeksjon.

Halvard Emil gir enkle og hverdagslige strofer som sitter igjen, men deres øyeblikkelige inntrykk forsvinner i en travel produksjon, og krever oppmerksom lytting. I åpningen Ka har det å sei berettes det enkelt men konsist om de store følelsene, og her overskygger det skrevne ordet en noe tam melodi. I et mindre overlesset lydbilde, der tekstenes simplisitet ville blitt stående i sentrum ville det vært enklere å få tak i det velskrevne, noe det er mye av. Videre er også teksten i «Langsiktig glede» tidvis en glede å lytte seg gjennom, men her drukner dessverre ordene i autotune. En stiller fort spørsmål om det er for å gi tekstene et sårere uttrykk, eller om det er en bevisst sminking? Uansett føles det overflødig, og gir de ellers gode tekstene en ufortjent sound.

Alt i alt sitter undertegnede igjen med følelsen av mye uforløst potensiale. Det musikalske er ikke utnyttet nok og det føles fargeløst på de fleste låtene, selv om sanger som «For å finne deg» og «Strøm» leker seg litt mer med rytmer og en sitarsound, og albumet beveger seg inn i et mer spennende uutforsket og lite brukt musikalsk territorium. Det er også her albumet er på sitt beste, sounden disse låtene byr på, kombinert med tidligere velskrevne tekster kunne tatt albumet opp flere hakk. Likevel er det ikke med på å feste dette albumet til minnet. Det er synd, men at Halvard Emil er en man kommer til å høre mer fra i fremtiden, er det liten tvil om.

Les også: Jarle Skavhellen jakter solnedgangen og nordlyset på sitt andre album: Mens vi venter på nye minner.

Powered by Labrador CMS