Hva kan studenter lære av vekterstreiken?
Mange studenter jobber, men hva vet de egentlig om egne rettigheter? Og hvem er ansvarlig for å opplyse dem? Spør Elise Lystad i dette leserbrevet.
Vi går straks inn i den tiende uka med streik for mange vektere. Følger studenter med på denne streiken? Og hva vet de om egne rettigheter som unge arbeidstakere? Mange studenter er deltidsansatte, men det mangler på fagorganisering. Vekterstreiken er i så måte et eksempel på hva som skjer dersom man er godt organisert.
Les også: «UiOs klimaarbeid går videre – uten kjepper i hjulene»
Khrono skriver i 2019 at færre enn èn av ti studenter er medlem i LO. Fafo oppgir i Ungdomsbarometeret 2017 at 26% av de spurte er med i fagorganisasjon eller fagforbund, men hele 70% er uorganisert. SSB har flere moduler tilegnet høyere utdanning, sortert på kjønn og alder, men ingen om fagorganisering blant studenter.
Studentaspektet mangler også i generelle kår om arbeidsforhold. Dermed er det vanskelig å si noe om kunnskapsnivået til studentene hva gjelder egne rettigheter i arbeid, eller hvor mange som er fagorganisert i 2020. Statistikken er likevel en pessimistisk pekepinn.
For det man derimot ser, er at 22% av arbeidstakere i 2019 i aldersgruppen 18-24 år oppgir at de blir møtt med uvilje fra sin sjef dersom de kommer med kritiske synspunkt på arbeidsforhold. I aldersgruppen 25-44 år, er det snakk om en tredjedel som har denne opplevelsen. 66% av norske studenter oppgir å ha deltidsarbeid i undersøkelsen Eurostudent fra 2018. Hva er så overlappet mellom disse ulike statistikkene?
Det er ikke så lett å si. Det mangler omfattende statistikk på hva slags forhold studenter har til deltidsarbeidet sitt og hva slags kunnskap de har om arbeidsrettighetene sine. Der UiO har et Karrieresenter for å hjelpe folk ut i jobb, har de ingen tilsvarende opplæring i arbeidsrettigheter. Da jeg fikk min første sommerjobb som 18-åring sa en kollega at jeg selv må følge opp alle forhold relatert til mitt arbeid og aldri anta at min arbeidsgiver gjør det.
Les også: «Hvordan mestre en forlenget pandemisituasjon?»
Selv om dette er en anekdote, har det fulgt meg gjennom arbeidslivet og gjennom arbeidsforhold som varierer stort i opplysningsarbeidet de gjør opp mot sine unge ansatte. Så dersom karrieresenteret hjelper studenter med søknad, CV og intervju, hvorfor har studenter ingen tilsvarende instans der man kan få hjelp med å forstå hva slags rettigheter man har i arbeidslivet?
Vi vet ikke hvor mange som er studenter av de som møter motstand dersom de påpeker kritikkverdige forhold i sitt arbeid. Det er synd. For det kan være vanskelig å stå i stormen dersom arbeidsgiver ikke hører dine innspill, men det kan påvirkes om kunnskap er tilstede.
Kunnskap om hvor ofte du har rett på pause, kunnskap om rett til utdanningsrelatert permisjon, kunnskap om yrkesskader, eller om rett til ferie og feriepenger. Der viser vekterne hvor viktig det er å organisere seg. Og særlig under korona, i en tid der mange blir permittert, er det viktig at studenter vet hva de har krav på.
Hva gjør UiO for å utdanne sine studenter ikke bare om fag, men om forholdene rundt faget sitt ved endt studieløp? Det vil jeg gjerne vite.
«Ikke et elitestudium: Mange fag må tenke sammen om klimakrisen»