Krisemåling: Den samlede oppslutningen rundt regjeringspartiene har ikke vært lavere siden målingene startet i 2014.

Studentenes partibarometer:

Katastrofemåling for regjeringen

Om studentene fikk bestemme, ville venstresiden vunnet neste års valg på walkover. Til sammen har regjeringspartiene bare støtte fra én av fem studenter.

Publisert Sist oppdatert

Resultat høst 2019

# Ap: 20,4 prosent

# SV: 16,5 prosent

# Høyre: 14,6 prosent

# MDG: 12,6 prosent

# Rødt: 9,5 prosent

# Sp: 7,8 prosent

# Venstre 5,6 prosent

# Frp: 5,3 prosent

# KrF: 3,2 prosent

# Andre partier 4,6 prosent

Resultat høst 2018

# Ap: 20,6 prosent

# Høyre: 21,9 prosent

# SV: 17,3 prosent

# Venstre: 10,7 prosent

# MDG: 8,3 prosent

# Sp: 6,9 prosent

# Rødt: 5,7 prosent

# Frp: 4,9 prosent

# KrF: 2,8 prosent

# Andre partier: 1 prosent

Resultat høst 2020

# Ap: 25,5 prosent

# SV: 15,5 prosent

# Høyre: 13,5 prosent

# MDG: 12,1 prosent

# Frp: 7,9 prosent

# Rødt: 7,8 prosent

# Sp: 7 prosent

# Venstre: 4,4 prosent

# KrF: 3,3 prosent

# Andre partier: 3

Av 1038 respondenter svarte 769 på spørsmålet.

Regjeringspartiene slår ny rekord i upopularitet blant studentene. På vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) har Sentio spurt norske studenter om hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg i morgen. Den samlede oppslutningen rundt regjeringspartiene har ikke vært lavere siden målingene startet i 2014.

Til sammen får Høyre, Venstre og KrF 21,2 prosent av studentenes stemmer. Det er mindre enn hva Høyre fikk alene i samme undersøkelse i 2018.

Katastrofalt for høyresiden

I målingen får Høyre en oppslutning på 13,5 prosent av studentmassen. Resultatet står i klar kontrast til støtten partiet har i resten av befolkningen, som ifølge Poll of polls’ gjennomsnittsberegning ligger på 24,4 prosent for oktober.

Heller ikke den tidligere studentbastionen Venstre kan komme regjeringen til unnsetning. Partiet får en oppslutning på 4,4 prosent, en tilbakegang på 1,7 prosentpoeng siden sist måling i april.

I forbindelse med at Frp trakk seg fra regjeringssamarbeidet i januar ble ministerpostene i Kunnskapsdepartementet omrokert. Venstre mistet statsråden for forskning og høyere utdanning, da Henrik Asheim fra Høyre ble utnevnt til denne posten. Samtidig ble Venstres nye leder Guri Melby utnevnt som ny kunnskaps- og integreringsminister, og fikk det overordnete ansvaret med å lede departementet.

Nå har partiene et år på å vise studentene at de kan levere god studentpolitikk

Andreas Trohjell, leder for Norsk studentorganisasjon

Asheim: Ikke fornøyd

Universitas har spurt statsråd Asheim om hva han tror er årsaken til den synkende oppslutningen. I en e-post til Universitas svarer han at det er vanskelig å finne forklaringer på hvorfor målinger går opp eller ned. Han viser til at Høyre har gjort det svært bra på de siste meningsmålingene, også blant yngre velgere.

– Men denne målingen er på ingen som helst måte et tall jeg er fornøyd med og Høyre skal jobbe hardt fremover for å skape flere jobber, kutte klimagassutslipp og inkludere flere i arbeidslivet, skriver Asheim.

I våres ble deler av den ekstraordinære koronastøtten til studentene gitt som lån, hvilket fikk blant annet NSO til å reagere kraftig. På spørsmål om dette kan ha hatt utslag for regjeringens popularitet, svarer Asheim at han tror det viktigste for permitterte studenter var å få betalt regningene sine.

– At færre enn antatt søkte om tilleggslånet kan tyde på at ting har gått bedre enn vi fryktet, og det skal vi være glade for, skriver studentenes statsråd.

– Fører regjeringen en god nok studentpolitikk?

– Med historisk mange studentboliger, justert studiestøtte utover pris- og lønnsvekst og 11 måneders studiestøtte har studentene fått bedre økonomi nå enn under Ap, Sv og Sp. I tillegg har vi lovfestet kravet om at alle studenter skal ha tilgang på studentombud. Så ja, jeg mener studentene har mange seire å feire de siste årene.

Kunnskap- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Arbeiderpartiet overrasker

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er den som har størst grunn til å være fornøyd med målingen. Partiet hans går kraftig frem blant studentene.

Mens Ap har falt på de nasjonale meningsmålingene det siste halvåret, er utviklingen stikk motsatt blant studentene. I den samlede befolkningen sank Aps oppslutning fra 24,9 prosent i snitt i april, til 21,1 i oktober. Hos studentene stiger derimot Aps popularitet fra 20,1 til 25,5 prosent i samme periode, altså en fremgang på 5,4 prosentpoeng. Dette er den største bevegelsen på målingen, og den eneste som er utenfor feilmarginen.

Støre er godt fornøyd med utviklingen den ferske målingen viser, og tror resultatet må ses i sammenheng med hvordan koronapandemien har påvirket studentene.

– I en tid med mye usikkerhet tror jeg verdier som sterke fellesskap, små forskjeller og en velferdsstat som er der når du trenger den, er kjennetegn ved Arbeiderpartiets politikk som studenter verdsetter, sier Støre.

Han tror også at Aps studentpolitikk appellerer, og trekker frem hvordan partiet vil jobbe for en bedre studenthverdag ved et eventuelt regjeringsskifte.

– Studentene får med seg at vi prioriterer studentene høyt i våre budsjetter. Vi vil bygge 3000 flere studentboliger, ha mer praksis i utdanningen, og gjøre det lettere å få barn i studiene.

Denne målingen er på ingen som helst måte et tall jeg er fornøyd med og Høyre skal jobbe hardt fremover for å skape flere jobber, kutte klimagassutslipp og inkludere flere i arbeidslivet

Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister

SV overrepresentert blant studenter

Sosialistisk venstrepartis (SV) popularitet blant studentene skiller seg klart fra befolkningen generelt. Mens partiet har støtte av 6,9 prosent av befolkningen som helhet, svarer hele 15,5 prosent av respondentene at de ville stemt SV dersom det var valg i dag. Støtten har holdt seg stabil siden i våres.

SVs leder Audun Lysbakken tror partiets popularitet blant studenter skyldes at partiet leverer på områder som opptar studentene.

– Mange studenter er opprørte av de økende forskjellene i samfunnet. Vi vil rydde opp i et boligmarked som har gått amok, hvor studenter i dag er utlevert til de store bolighaiene. Vi vil også jobbe for studentenes rettigheter i arbeidslivet, og for en styrkning av studiestøtten.

Lysbakken trekker også frem SVs klimapolitikk, som han tror appellerer til unge velgere.

– SV er et parti for både rettferdighet og miljø, det tror jeg er noe som gjør oss populære blant studentene.

Studenter illsinte etter oppussing: –⁠ SiO aner ikke hvordan ting faktisk er her

MDG og Rødt på stedet hvil

Også Miljøpartiet de grønne (MDG) og Rødt gjør det bedre blant studentene enn blant befolkningen for øvrig. Rødts oppslutning på 7,8 prosent er uforandret siden forrige måling, og er med det 3,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

Det er i synet på MDG studentene skiller seg mest fra resten av befolkningen. Med en oppslutning på 7,7 prosent er partiet mer enn dobbelt så stor blant landets studenter enn den er i folket sett under ett. Her får nemlig partiet kun en oppslutning på 4,4 prosent. Partiet går noe tilbake, fra 12,5 til 12,1 prosent, men denne nedgangen er godt innenfor feilmarginen.

I en tid med mye usikkerhet tror jeg verdier som sterke fellesskap, små forskjeller og en velferdsstat som er der når du trenger den, er kjennetegn ved Arbeiderpartiets politikk som studenter verdsetter

Jonas Gahr Støre, Ap-leder

NSO ber partiene bruke året godt

– Nå har partiene et år på å vise studentene at de kan levere god studentpolitikk, sier Norsk studentorganisasjons (NSO) leder Andreas Trohjell til Universitas.

Han leder organisasjonen som representerer 240.000 studenter, og ber partiene huske at studentene representerer en stor velgergruppe. Trohjell ønsker ikke å kommentere hvorvidt målingen sier noe om regjeringens studentpolitikk, men viser til at studentpolitiske saker har fått mye oppmerksomhet i det siste.

– Det tror jeg studentene merker seg, og jeg håper alle partiene bruker tiden frem mot valget på å vise at de kan levere overfor studentene, sier han til Universitas.

Mange studenter sitter på gjerdet

Dersom studentene fikk bestemme ville KrF havnet under sperregrensen, med en oppslutning på 3,3 prosent. FrP går frem på målingen, fra 6,3 til 7,9 prosent, mens Senterpartiet får støtte fra 7 prosent av studentmassen.

Til Sentio svarer 3,7 prosent av respondentene at de ikke ville stemt hvis det var valg i dag. Samtidig er 16,3 prosent av studentene usikre på hva de ville stemt. Idet ukens Universitas går i trykken har de 320 dager på å bestemme seg.

Les også: Khio-rektor går av

Powered by Labrador CMS