Koronaens påvirkning: Leder av studenterparlamentet ved Oslomet, Marie Knutsen Bruntveit, mener man bør se på hva som driver folk til å jukse. Hun tror selv at korona og den digitale undervisningen har deler av skylden.

Kraftig økning i eksamensfusk ved Oslomet under korona

Så langt i 2020 har Oslomet opplevd en nesten fordobling av eksamensfusk sett i forhold til hele 2019.

Publisert Sist oppdatert

@sit: Kvaliteten på den digitale undervisningen er noe annet å se nærmere på @sitbl: Nina Waaler, Prorektor ved Oslomet

Eksamensfusk ved Oslomet

  • Du kan bli mistenkt for fusk dersom du lar være å gi opplysninger om kilder, gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den er eller bruker hjelpemidler eller medhjelpere som ikke er tillatt.
  • Ved fusk eller forsøk på fusk kan konsekvensene bli annullering av eksamen og utestengning fra OsloMet og tap av retten til å gå opp til eksamen ved andre universitet og høgskoler i Norge i inntil 1 år.
  • Hittil i 2020 har det vært 91 tilfeller av eksamensfusk ved Oslomet.
  • I 2019 var det 21 tilfeller fra januar til juli. Totalt i 2019 var det 49 fusksaker ved storbyuniversitetet.
  • Kilde: Oslomet

I den røde mursteinsbygningen på Pilestredet har storbyuniversitetet opplevd en voldsom økning i eksamensfusk i 2020. Selv om året ikke er overstått ennå har det allerede vært totalt 91 tilfeller av eksamensfusk på Oslomet fra januar til og med september. Til sammenligning ble totalt 49 personer tatt i eksamensfusk i løpet av hele 2019. Dette tilsvarer en økning på 85,7 prosent siden i fjor.

– Jeg synes det er alvorlig og veldig uheldig. Det er noe som vi definitivt må se nærmere på for å redusere kraftig, sier prorektor ved Oslomet, Nina Waaler.

I fjor var det 21 saker om eksamensfusk for januar til og med juli. I år ligger samme tall på 54 saker. Dette er en økning på 157,1 prosent. I det siste halvåret av 2019 var det 28 saker. Bare i august og september i år har det allerede vært 37 saker.

Prorektor Waaler kan ikke si noe om akkurat hvorfor det er flere saker i år, men hun peker på to mulige årsaker:

— I utgangspunktet kan det være snakk om en «korona-effekt». Veldig mange av eksamenene ble raskt laget om til hjemmeeksamener hvor det er enklere å samarbeide med andre studenter. En annen forklaring kan være at i større grad enn tidligere så har vi fått bedre systemer til å avdekke fusk, sier hun.

For Waaler er det interessant å undersøke nærmere hvilke utdannelser som skiller seg ut sammenlignet med andre. Men dette er ikke noe som universitetet vet nok om ennå.

Misfornøyd med regjeringens statsbudsjett: – Jeg blir opprørt

«Korona-effekten»

Leder av Studentparlamentet ved Oslomet, Marie Knutsen Bruntveit, peker også på at omstendighetene under korona kan ha spilt en rolle.

– Det er nok en god del studenter som har hatt problemer med å henge med i undervisningen under vårsemesteret og som har følt at det var nødvendig å jukse, sier Knutsen Bruntveit og legger til:

– Mange har nok også vært usikre på hva som faktisk er fusk med de nye eksamensformene. Man ønsker jo ikke fusk, men saken er ikke så svart-hvitt.

Ifølge Knutsen Bruntveit har overgangen fra fysisk oppmøte til utelukkende digital undervisning i vårsemesteret skapt problemer for studentene. Det kan forklare økningen i fusktall, mener hun.

– Vi må se på hva som driver folk til å jukse. Jeg tror roten til problemet for mange kan være vanskelighetene med digital undervisning og å klare å holde seg oppdatert med faget når man sitter isolert, sier Knutsen Brunveit.

Prorektor Waaler skjønner problemene med overgangen til digitalt undervisning som lederen av studenterparlamentet snakker om.

– Det kan hende at digital undervisning gjør det vanskeligere for studentene å følge med. Kvaliteten på den digitale undervisningen er noe annet å se nærmere på, svarer hun.

– Men at studentene av den grunn ser seg nødt til å fuske er ikke en god unnskyldning. Det finnes ingen gode unnskyldninger for fusk, men det kan være en forklaring på det, utdyper Waaler.

Jeg tror roten til problemet er vanskelighetene med digital undervisning og å klare å holde seg oppdatert med faget når man sitter isolert

Marie Knutsen Bruntveit, Leder av Studentparlamentet ved Oslomet

Rask omstilling til digital undervisning

Knutsen Bruntveit peker på den raske overgangen til digital undervisning kan ha delvis skyld i problemet med eksamensfusk.

– Jeg tror man kommer til å se en kraftig nedgang når man går tilbake til en mer normal situasjon. Overgangen til digital undervisning traff mange hardt, og det er dermed større systematiske endringer som må til. Men uansett hvilken eksamensform det er, vil noen studenter jukse, sier hun.

Knutsen Bruntveit mener at det skal en stor innsats til fra både universitetets og studentenes side for å forbedre kvaliteten på den digitale undervisningen.

– Det må en omstilling til. Det må være et samarbeid mellom studenter og universitetet for at digital undervisning skal bli god. Studenter må si fra og svare på emneevalueringer. Institusjonene må ta kritikken de får på alvor og være åpen for dialog for at situasjonen kan forbedres, sier hun.

Oslomets prorektor Nina Waaler sier til Universitas at de kommer til at styrke den digitale plattformen ytterligere og vil sette av ressurser som kan bidra til bedre digitale læringsverktøy.

– Det andre vi gjør er å dyrke infrastrukturen til IT-systemer og undervisningsrom for å styrke kvaliteten på dette. Det gjøres bra allerede på universitetet, men situasjonen var også ny for oss så det er interessant å høre hva som har vært utfordrende og lære av hverandre, sier Waaler.

Avslutningsvis minner Waaler om konsekvensene av å fuske. Dersom man blir tatt for juks er det fare for at eksamen annulleres og om det er snakk om alvorlig juks risikerer man å utestenges fra universitetet.

Les også: Nyut­dan­nede studenter søker seg til norske arbeids­plasser

Powered by Labrador CMS