OVERRASKET: – Jeg hadde ikke trodd at reaksjonene på at utelivet rundt Solli plass fikk begrenset sjenketid, skulle få utslag på den måten, sier student og Natt og Dag-journalist Ida Messel om det mye omtalte «grotteravet».

Unge presses under grunn:

–Konsekvens av politisk ustabilitet

Nedstengningen har sendt unge på leting etter nye ­steder å utfolde seg på. Sosiologiprofessor er ikke ­overrasket over at flere unge nå omfavner «rave»-fenomenet.

Publisert Sist oppdatert

Rave

  • Ulovlig fest hvor tid og sted annonseres rett før festen, i forsøk på å slippe unna politiet
  • Finner ofte sted utenfor byene
  • Oppsto i England på 90-tallet under Margaret Thatcher
  • En bred subkultur som har vært kjent for å forene forskjellige sosiale klasser
  • Sentrert rundt elektronisk musikk, kan knyttes til forekomsten og oppdagelsen av «partydrugs», samt «helgebruk» av rusmidler

– Lysten på fest kan være så sterk at man gjør farlige ting. Det er en tradisjon blant unge å gjøre opprør på måter som eldre generasjoner ikke synes er særlig smart. Men jeg er faktisk ikke sikker på om man kan forhindre det, mener professor i sosiologi Bjørn Schiermer.

Skogsrave. Strandrave. Byggeplassrave. Og til slutt et grotterave. Det har snart gått fem dager siden sjokkbølgen etter at den ulovlige grottefesten, som resulterte i hele 27 akutte kullosforgiftnings-innleggelser, red over nyhetsbildet i Norge.

Tirsdag meldte NRK om en ­generell økning av ulovlige ravefester i hele Europa under koronapandemien.

Arkitekturstudent ved Arkitekt- og designhøgskolen (AHO) og Natt og Dag-skribent Ida Messel (26) jobber spesifikt mot klubb- og musikk-kretser og har særlig kunnskap om det ulovlige festmiljøet i Norge. Nå frykter hun at ryktet til både de unge og den faktiske rave-bevegelsen hun mener har vokst frem de siste par årene, er på vei til å bli skadet av et fåtall uerfarne og festglade student-ravere:

– Jeg ville ikke ha føyet «grottefesten» inn i sammenheng med det vi ellers omtaler som rave. Jeg tror mange innenfor miljøet synes det var hårreisende, og de identifiserer seg overhodet ikke med festarrangørene fra helgen. Det vil farge negativt av på folk som jobber skikkelig hardt for å berike kulturlivet på sin måte.

Det handler jo om en lyst til å møte andre, ikke minst av det motsatte kjønn

Bjørn Schiermer, professor i sosiologi

Oppstår i politisk krise

Rave-tradisjonen er ikke noe nytt fenomen. Historisk sett kan kulturen knyttes opp til krisetid, der unge mennesker søker et pusterom i hverdagen.

– Vi har sett at rave-initiativer oppstår alle steder hvor det er en politisk krise. Vi har sett det i Kiev, på Gazastripen og da Berlinmuren falt. Det er en typisk konsekvens av politisk ustabilitet, forteller Messel.

At unge nå kjenner et sterk behov for å komme sammen på en arena som ikke minner om hverdagen, er hun ikke overrasket over. Men at flere hundre unge, inkludert studenter, skulle kopiere et konsept og en bevegelse som representerer helt andre verdier enn det «grotteraven» vitnet om, bekymrer Natt og Dag-utelivsskribent.

– Jeg er overrasket over at noen arrangerer på en sånn måte. Jeg hadde ikke trodd at reaksjonene på at utelivet rundt Solli plass fikk begrenset skjenketid skulle få utslag på den måten, sier Messel.

– Det er veldig få rave-initiativer som driver og bryter seg inn på steder, for eksempel. Det reelle ravemiljøet i Oslo er et musikkmiljø som ønsker å vise musikken sin frem på en redelig måte og som ikke nødvendigvis har en plass i utelivet.

Les også: Disse student­le­derne skal få oss gjennom kriseåret

Unge i korona-gapestokken

Både festingen som blomstret opp i forbindelse med fadderuken, og den ulovlige festingen som dukket opp etter stengingen av utelivet, har ført til at særlig studenter har blitt satt i korona-gapestokken. Etter helgens «grottefest» kokte nettavisenes kommentarfelt med spydige stikk til unge og studenter.

Mathilde Hauger (22) var fadder ved Oslomet i år og synes ikke den nedlatende holdningen hun ble møtt med fra mange eldre, var fortjent.

– Da vi var på vei ut fra en bar, kom en eldre mann bort og sa at vi var uansvarlige og bare var ute etter en unnskyldning for å drikke, forteller Hauger. Selv opplevde hun at de opptrådte ansvarlig hele veien, og tror holdningen eldre har, er en konsekvens av at unge som fester, blir feilaktig fremstilt.

– På bussen om morgenen sendte folk meg lange blikk da jeg gikk i fadder-T-skjorten min. Da følte jeg at jeg ble sett ned på, forteller Hauger.

Messel støtter 22-åringen og mener at hele befolkningen – inkludert studenter – er med på å dra lasset i like stor grad som alle andre.

– Det å i det hele tatt skape en skamkultur rundt dette gir ikke så mye mening. Unge flest tar hensyn og synes at situasjonen er ubehagelig og alvorlig, sier Natt og Dag-skribenten. Hun mener at de ulovlige festinitiativene vi har sett i det siste, ikke burde overskygge det faktum at mange arrangører også har latt være å arrangere slik situasjonen er nå.

Oslo er Skandinavias dyreste studentby: Høye skuldre og ingen klær

NEDLATENDE: – På bussen om morgenen sendte folk meg lange blikk da jeg gikk i fadder-T-skjorten min, sier Oslomet-fadder Mathilde Hauger.

Overskridelse, rus og villskap

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) Bjørn Schiermer er ikke overrasket over at det vokser frem subkulturer under ekstraordinære omstendigheter, i dette tilfellet en pandemi. Han har forsket på oppsvingen av både hipster- og retrokultur, som han mener også kan sees i sammenheng med en voksende ravekultur.

– Ravekulturen kjennetegnes av å være på kant med ordensmaktene og loven. Denne tradisjonen kan det se ut til at ungdommen har gjenoppdaget under koronakrisen, når de ikke kan gå ut og feste vilt, forteller han og understreker:

– Rave er per definisjon den ville fest. Og det er å danse med andre hele natten, uten å holde avstand.

I forbindelse med «grottefesten» kunne politiet melde om at flere av de unge festdeltagerne fortalte at de hadde ruset seg på både amfetamin, kokain og MDMA. Schiermer mener ravetrenden generelt henger sammen med overskridelse, rus og villskap.

– Et av de helt grunnleggende formålene med en rave er ekstraordinære rusopplevelser. Men man kan også gjøre det uten stoffer og ved å danse seg inn i musikken, forteller sosiologen.

Han trekker imidlertid frem at det er flere ting enn bare rus og ulovligheter som frister unge til å teste grenser utenfor festkulturen man kjenner til:

– Det handler jo om en lyst til å møte andre, ikke minst av det motsatte kjønn. Det er nokså sterke krefter i sving her.

Vi har sett at rave-initiativer oppstår alle steder hvor det er en politisk krise

Ida Messel, arkitekturstudent og Natt og Dag-skribent

Uenig i rusfokuset

Messel mener imidlertid det er en myte at ravekultur må sees i sammenheng med rusbruk, og at det er nettopp dette som gjør at fester som «grottefesten» ikke kan føyes inn som en del av den større ravebevegelsen.

– Det er naivt å tro at det ikke eksisterer noe rusbruk der. Men det er vel så mye rusbruk i utelivet ellers, eller i avdankede idrettsmiljøer, som også burde tas tak i, påpeker 26-åringen. Hun er opptatt av at det finnes veldig ulike holdninger til rus blant de «ekte raverne»:

– Det er også veldig vanlig å ikke bruke rus i det hele tatt når man er på rave. Mange tropper opp med matpakke, vannflaske og ullundertøy.

Hun er uenig i Schiermer sin skissering av den siste tidens ulovlige fester som en del av en retrokultur, der unge gjenoppdager det gamle. Hun mener det snarere bør forstås som et samtidsfenomen i en nåtidig kontekst.

– Man bør ikke være så opptatt av å skulle gi det en politisk, ideologisk legitimering. Det er først og fremst et grunnleggende ønske om å komme sammen og høre på kul musikk.

Interessert i god kulturjournalistikk helt gratis? Les også: På kant med kunsten

Powered by Labrador CMS