«Lik praksis for alle»

«Gratis praksis må være en selvfølge når det er en obligatorisk del av studiet», skriver Frida Gjedtjernet Isaksætre og Vilde Johanne Snipstad på vegne av Lektorprogrammets programutvalg i dette leserbrevet.

Publisert Sist oppdatert

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

Regjeringen har uttalt at gratisprinsippet fortsatt skal gjelde i norsk utdanning. I et brev av 7. juli 2017 uttaler Kunnskapsdepartementet at «gratisprinsippet innebærer at norsk utdanning skal være gratis, og at studentene derfor heller ikke kan pålegges mindre utgifter når man gjennomfører kurs, studieturer og lignende som er obligatorisk for studentene». Hvorfor skal obligatorisk praksis unnslippe dette prinsippet?

«Vi trenger et inklu­de­rende SiO»

I en artikkel publisert i Khrono 20. januar, svarer Kunnskapsdepartementet oss at «utgifter til livsopphold, slik som reise til og fra studiestedet, i utgangspunktet må dekkes av studentene selv. Det gjelder også når studenter er i praksis». Vi er helt enige i at man må betale for reisen til sitt faste studiested, men ingen av praksisskolene er våre faste studiesteder. De er spredt utover store deler av Oslo og Viken, og det kan for flere bli en merutgift på nært tusen kroner i måneden.

Alle skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av økonomiske forutsetninger.

For det andre blir studentene utplassert av instituttet med få muligheter til å bytte. Derfor blir tidligere statssekretær Rebekka Borschs utsagn, om at dette må sees på samme måte som at noen studenter bor nærme utdanningsinstitusjonen og andre ikke, en forenkling av problemet.

Alle skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av økonomiske forutsetninger. Refusjonsordning for reiser til praksis er allerede etablert for lærerstudenter på Oslomet dersom visse kriterier er oppfylt, blant annet at reisen er utenfor sone 1. Det finnes også etablerte refusjonsordninger på Universitetet i Oslo, som på Det medisinske fakultet og Institutt for psykologi. Gratis praksis må være en selvfølge når det er en obligatorisk del av studiet. Lik praksis for alle!

Les også: «Forskerintervju: Et genetisk blikk på rasisme»

I Universitas' papirutgave 27.08.20 står Andrea Dybdal Rogne og Katharina Dimmen Kristoffersen titulert som forfattere av dette debattinnlegget. Etter en oppklaring fra Lektorprogrammets programutvalg skal Frida Gjedtjernet Isaksætre og Vilde Johanne Snipstad stå oppført som forfattere av teksten.

Powered by Labrador CMS