«Furry»-studentene bruker storstipendet på dyrekostymer: – Vi biter ikke

Mennesker har brukt kostymer til alle tider. Hvert år fyller folk i karnivaldrakter gatene i Rio de Janeiro, og om noen uker ringer kanskje barn på døren din og roper «knask eller knep!». Men karnivaldeltakere og sukkersugne barn er ikke de eneste som kler seg ut.

Camilla Brosstad (26) er utdannet billedkunstner, og har fagbrev som kokk.

I tillegg er hun furry. Når hun tar på seg drakta si, blir hun Ca$h – en frekk hyene med lilla ører. Det var helt tilfeldig at hun endte opp som furry.

– Dette går langt tilbake – vi snakker 90-tallet. Mamma pleide å klippe seg på Paleet. Outland lå rett ved siden av, og da var jeg bare ei lita jente, så jeg lekte mye der når hun klippa seg på lørdager, forteller hun.

Mellom hyllerader med tegneserier og Magic-kort, begynte Camilla sakte men sikkert å finne sin indre hyene.

Camilla spankulerer rundt i det lilla kostymet sitt, og sier hun faktisk er ganske normal – selv om mange ikke tror det. Drakten kalles en fursuit: store lodne og myke kostymer, ofte av et dyrelignende vesen. Slik Peter Parker blir Spider-Man når han tar på seg masken, har mange furries en «fursona» – en alternativ identitet – som følger med når de tar på seg fursuiten.

Vestavind

Even er 20 år, og kokkelærling på Lofoten Fiskerestaurant. Når han ikke tilbereder fiskesuppe og skalldyrfat, er han reven Vesta.

Even snakker løst og engasjert om internettkultur, dataspill, fursuits, kokkekunst og tatoveringer. Han er rask til å dra frem et utvalg av kunst og bilder som er laget til fursonaen hans.

Når Even tar på seg revedrakta, forvandler han seg til en høy oransje og blå rev, med grønne, lysende øyne. Vesta er hans alter ego, oppkalt etter vestavinden, siden han kommer fra Møre og Romsdal. Even oppdaget furries da han var 16, og har vært aktiv siden den gang.

– Jeg var opptatt av cosplay og utkledning. Gjennom det oppdaget jeg fursuits. Da jeg så det, tenkte jeg at dette var jævlig fett, og jeg måtte sjekke det ut.

Han kontaktet folk i miljøet, og opplevde dem umiddelbart som åpne og inkluderende.

– Furry-miljøet gir rom for lek og moro. Man får mulighet til å spille ut karakterer og være annerledes enn man er til daglig, sier han.

Even mener mange i miljøet ikke er spesielt utadvendte til vanlig, og tror draktene og det åpne miljøet gir folk et rom til å utfolde seg som de ikke opplever ellers.

– Hele greia med fandomen er at den er inkluderende. Alle kan være seg selv. Vi biter ikke, ikke alle av oss i alle fall, sier han og smiler.

På jakt etter ny hobby selv? Heldigvis for deg så har Universitas testet en rekke studentforeninger:

# [Gratis øl 4-evah hos Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug](øl)

# [Irriterende god stemning og over middels lættis med rumpeldunk](osi)

# [Genuint og sassy med OSI dans](dans)

# [Brettspill og chill med Oslomet gaming](met)

Dyre kostymer

Omtrent et år etter at Even fant sin indre rev, bestemte han seg for å kjøpe fullt kostyme. Gjennom en bekjent fikk han kjøpe hode, føtter, hansker og hale for 4000 kroner. Men dette ble langt ifra den siste revedrakta.

– Jeg ble bitt av basillen. Jeg måtte bare ha full drakt, og det ble dyrt. Jeg kan innrømme at det kostet rundt 20.000, sier han, og legger til:

– Har du noen gang hørt om en student som har brukt hele storstipendet på pensum?

Furry-fest

Størsteparten av det sosiale i miljøet foregår på nett, sier Even. Gruppesamtaler, bildedeling, videospill, tegninger og lignende er en stor del av hverdagen for mange furries. Mange har profilbilder av seg selv i fursuits på Facebook, eller tegninger av sin tenkte fursona. I tillegg møtes de på konvensjoner og sosiale kvelder.

–En gang i måneden er det cinema anthromorphic. Der pleier det å være rundt 5-20 stykker, sier Even.

–Vi ser selvfølgelig furry-inspirerte filmer. Mye Disney. Zootropolis, Syng, Over Hekken, alt sånt.

I tillegg går han ikke av veien for en furry-fest.

– Men jeg har en streng regel: Jeg drikker aldri i nærheten av drakten. Jeg kjenner folk som har spydd i masken sin. Da er den ødelagt for å si det sånn, sier han.

Fant kjærligheten

Ikke bare fant Even seg selv. Blant de pelskledde fant han også kjærligheten. Det begynte med at han og en med-furry fikk kontakt på nett. Etter kort tid oppsto søt musikk.

– Vi skrev til hverandre over nett, men så stoppet det aldri. Vi skrev og skrev, så møttes vi på konvensjoner noen ganger og fant tonen. Til slutt sa vi «faen, vi passer jo så bra, vi skal ikke bare bli sammen da?». Her er vi to år senere, sier han.

Begge har full drakt, og fursonaene deres er også kjærester.

Fikk du med deg denne? Karoline, Stina og Øystein er kjærester: –⁠ Noe helt annet enn klassisk flerkoneri

«Furdommer»

Furries møter mange fordommer, særlig på nettet. Mange forbinder dem med seksuell perversitet og manglende sosiale evner. Even er åpen om at noen aspekter av det han driver med kan virke rart, men mener mange har en tendens til å henge seg opp i ting som ikke er representative.

– Det er finnes en legendarisk CSI-episode om furries, hvor alle furriene deltar i en orgie og blir drept. Etter den trodde alle det var sånn vi var. Det virker som om mange utenforstående henger seg opp i det der, sier han.

Even har kun fortalt et par gode venner om hobbyen sin, gjerne fulgt av et hastekurs hvor han forklarer hva det faktisk handler om. Til nå har han ikke fått noen negative reaksjoner, sier han. På 17. mai i fjor gikk han, kjæresten, og en rekke andre furries, i blomstertoget i Bærum i full drakt.

– Vi fikk helt super respons, og vant priser for beste kostymer. Folk kom bort til oss og spurte om barna deres kunne ta bilde med oss, forteller han.

– Er det ikke ekstremt varmt å gå i toget med drakt?

– Jo, man er gjennomsvett etter 10-15 minutter. I tillegg ser man nesten ingenting. Det er veldig vanlig å ha en «handler» når man er ute i drakt – noen som bare passer på at man ikke faller, får nok vann, ikke overopphetes. Folk besvimer av heteslag hele tiden.

Andre studenter søker også mindre streite fritidsaktiviteter: Alter ego

«Furnuft» og følelser

Camilla forteller engasjert om subkulturen hun oppdaget som sjuåring.

– Miljøet er jo for det meste på internett. Vi har Instagram, Twitter og alle disse vanlige sosiale mediene, men vi bruker også Telegram.

Telegram er en kryptert meldingsapp som kan brukes på telefon og PC.

– Der er det masse underforum hvo..

Camilla må stoppe seg selv i det hyenehodet hennes blir tatt av vinden og blåser femten meter bortover i bakgården. Heldigvis tåler Ca$h mye. Camilla er ikke bekymret.

– Ja, på Telegram har man flere undergrupper. Du har grupper for dem som liker kroppskunst, du har NorPaws hvor norske furs møtes. Også har man jo NSFW-gruppa. Andre driver med tegninger og diskuterer anime.

– Vent, not safe for work?

– Ja, da snakker vi om 18+-kulturen. Men det er ikke noe seksuelt, det er mer det at språket er litt mer fargerikt, folk poster gore art, som er et kunstnerisk uttrykk med mye blod og gørr, som kan være ubehagelig for noen – rett og slett ting som ikke egner seg for barn.

Så furry-sexen er bare en myte?

– Det er noe som heter mursuiting – og det er at man ordner seg en drakt spesielt for seksuell interaksjon. Det blir sett veldig ned på i fandomen. Det er ikke noe vi vil ha eller gjør. Jeg sier bare CSI, as. Den episoden ødela mye.

Selv mye av miljøet befinner seg på nettet, finnes det ifølge Camilla mange arrangementer hvor furries møtes i full mundur i det virkelige liv. Hun forklarer at disse arrangementene har strenge regler for oppførsel. Mange av arrangementene har også aldersgrense.

– Vi liker å holde det ryddig, og det er kanskje ekstra viktig når man gjør noe folk ikke forstår seg på, sier hun.

Camilla sier hun opplever at folk stort sett er positive når hun prater om det å være furry. Noen ubehagelige opplevelser har hun imidlertid hatt. Hun forteller om folk som tar bilder fra furry-forum eller sosiale medier, og legger ut på såkalte cringe pages – sider på sosiale medier viet til å latterliggjøre andre.

– Det er jo ofte at man blir hengt ut på nett. Jeg har opplevd det selv.

Camilla tror at mange i fandomen føler seg ensomme, delvis på grunn av at de lange fysiske avstandene til andre furries. Derfor har hun lyst til å starte en kafé og workshop for andre furries, der de kan møtes og jobbe med draktene sine.

– Vi har så mye kostymekompetanse i dette miljøet. Det håper jeg at vi kan bruke profesjonelt en gang i nær fremtid.

Husker du denne? Bruker pensumgruppe til å selge sprit, tobakk og anime-kostymer

Furry uten pels

Lucie Elizabeth Murphy er 23 er og går andre året på veterinærhøyskolen. Som mange på studiet sitt har hun alltid vært glad i dyr. Hestefilmen Spirit var favoritten i oppveksten.

– Hvordan ble du kjent med fenomenet?

– Jeg ble faktisk kjent med furry-fenomenet gjennom Youtube. Jeg satt og så på videoer, da det dukket opp en humorvideo med furries. Jeg lo så klart, men jeg merket at det var noe jeg egentlig var interessert i, sier hun.

Lucie har ikke fursuit, og hun er heller ikke sikker på om hun skal skaffe seg det enda. Fursonaen hennes, Nera, er en gaupe.

– Nera representerer på mange måter alt jeg ikke er. Sosial, utadvendt og optimistisk. Generelt er jeg nok litt sjenert, så det er gøy å rollespille noe annet, sier hun.

Lucie sier hun i løpet av kort tid har fått mange venner gjennom miljøet. Hun har meldt seg opp som frivillig til Nordic Fuzzcon i Sverige til neste år. Nordic Fuzzcon er et årlig arrangement for alle furries i Skandinavia.

Har du fått noen reaksjoner?

– Nei, egentlig ikke. Men jeg går ikke rundt og forteller venner om dette ut av det blå heller.

Hun har imidlertid ingen planer om å holde hobbyen hemmelig.

– Når jeg skal på samling kommer jeg til å legge ut bilder på Instagram, sier hun.

Det hun ser etter i miljøet er vennskap, og kreativiteten knyttet til rollespill og utkledning. Likevel har hun forståelse for at noen synes det er rart.

– Det er ikke en livsstil for alle. Det er en grunn til at det finnes cringe compilations, sier hun.

Da denne saken først ble publisert brukte Universitas hele navnet til Even. Siden han har opplevd å få flere uønskede henvendelser etter publisering, har Universitas 12. mai 2021 valgt å fjerne etternavnet hans fra saken.