Undervisning
Jusprofessor Benedikte Høgberg raser mot Nybøs forslag om «undervisningsgøy»: – Sløsing med skattebetalernes penger
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø innfører nye pedagogiske krav i akademia. Dette faller ikke i god jord hos jusprofessor Benedikte Høgberg.
Det ligger i begrepet at pedagogikk er noe man benytter i opplæring av barn, skal man bli jurist eller lege, studerer man jus og medisin.
Benedikte Høgberg
– Universiteter og høyskoler skal forberede unge voksne på arbeidslivet. I den virkelige verden står ikke kolleger eller arbeidsgiver klar med de pedagogiske virkemidler, sier jusprofessor Benedikte Høgberg til Universitas.
Tidligere i år skapte Høgberg full storm med [tordentalen hun holdt for sine egne studenter](t), der hun blant annet hevdet at «pedagogiske evner ikke er et krav for å undervise». Hun står fremdeles på sitt:
– Det ligger i begrepet at pedagogikk er noe man benytter i opplæring av barn, skal man bli jurist eller lege, studerer man jus og medisin. Klarer man ikke tilegne seg kunnskap på disse feltene uten at superpedagogene trer inn, vil man normalt gjøre en dårlig jobb i det virkelig liv.
Les hele Høgbergs tale her
Nye undervisningskrav
Nå har forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) tatt undervisningsdebatten på alvor. Fra neste høst stilles det nye krav om pedagogisk kompetanse ved landets universiteter og høgskoler.
– Det innebærer at hvis du skal ansettes som førsteamanuensis, så må du enten ha med denne bakgrunnen eller skaffe deg den i løpet av to år. Og du må ha denne kompetansen for å få videre opprykk til professorstillinger, sier Nybø til NTB.
Hun sier institusjonene må få på plass program eller kurs for å kvalifisere ansatte.
– Vi gjør dette både for å heve kvaliteten på undervisning og for å heve statusen på undervisningsoppdraget, sier Nybø til NTB.
Les Nybøs velkomsthilsen til høstens studenter: – Hardt arbeid, men også moro
– Meningsløs kursing
Nybø vil også ta et oppgjør med begrepene «forskningsfri» og «undervisningsplikt», og heller innføre «undervisningsgøy». Dette forslaget imponerer ikke Høgberg særlig:
– Forslaget fremstår som nok et byråkratforslag, der statsråden fornøyd kan krysse av at hun gjør noe. Realiteten er at offentlig sektor er fulle av meningsløs kursing, der målet bare er å krysse av at man har vært med på noe. Dette forslaget vil bare være sløsing med skattebetalernes penger så lenge det ikke stilles noen kvalitetskrav til den opplæringen pedagogene skal stå for.
Høgberg: – Jeg er blitt en av de minst populære professorene på fakultetet
Høgberg vektlegger også at forslaget til Nybø innebærer lite nytt, ettersom timetallet øker fra 150 pedagogiske timer til 200.
– Tipsene jeg fikk da jeg gikk på pedagogikkurs, var å undervise mer med Prezi eller vise bilder av Stortinget eller Lovsamlingen. Med andre ord; pedagogene har foreløpig lite å lære juristene!
– Tror du Nybø har rett i at krav om pedagogisk kompetanse vil heve undervisningens kvalitet?
– Jeg er absolutt tilhenger av at forelesere har et minimum av formidlingsevne, og at den enkelte lærer kan jobbe med dette. Men kunnskap er alltid mye viktigere - nettopp fordi samfunnet har fortjent og har forventninger om at vi utdanner jurister og leger som kan jobbe selvstendig.
Leserbrev: – Ta en øl med oss, Høgberg!
– Dritbra
Leder av Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, er imidlertid fornøyd med retningen Nybøs forslag går i, men mener det likevel ikke er nok for sikre at undervisningskvalitet og forskning sidestilles i høyere utdanning.
– Det er dritbra at man går i den retningen at utdanningsfaglig kompetanse skal telle i en ansettelsesprosess. Men det som jeg tenker er utfordringen er at forskriften sier at kandidater skal bedømmes, ikke rangeres på bakgrunn av sin pedagogiske kompetanse. Dermed er ikke forskning og undervisning likestilt, forteller Mikalsen.
Han tror likevel at kravet vil ha en effekt på undervisningen.
– Hvis du ikke har noe pedagogisk kompetanse, så er du ikke en god underviser. Men man kan opparbeide seg den erfaringen og kunnskapen på ulike måter. Frank Aarebrot for eksempel, var en helt fantastisk formidler med den sjeldne evnen at man kan trollbinde en forsamling bare ved å åpne munnen. Likevel kan vi ikke ha et system som er avhengig av sånne personer. Det skal være rom for sånne personer også, men vi trenger at de som ikke har den medfødte nådegaven må jobbe med sine pedagogiske ferdigheter.
