Kaos og kolonier: Den eneste konklusjonen som ble nådd på tirsdagens debatt, var at ingen ble enige.

Avkoloniseringsdebatten raser videre: – Som å diskutere guds eksistens på et katolsk seminar

SAIH ønsker enighet, men avkoloniseringsdebatten er ikke ferdig med å rase fra seg helt enda.

Publisert Sist oppdatert

Dette blir mer som å diskutere guds eksistens på et katolsk seminar.

Kristian Gundersen, biologiprofessor

Dette er SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond)

  • Debatten startet på slutten av 1970-tallet, og handler om å utfordre et vestlig og eurosentrisk akademisk verdenssyn (tradisjonelt representert i humaniora og samfunnsvitenskap).
  • Den har dukket opp igjen i de siste årene, i blant annet Sør-Afrika, Latin-Amerika, England og USA.
  • Tilhengere mener debatten handler om å anerkjenne perspektiver, pensumbidrag og undervisere som tidligere ikke har fått plass i et vestlig dominert akademia.
  • Det er foreløpig lite enighet om hva avkolonisering betyr, spesielt som utgangspunkt for vitenskapelige tradisjoner. Kritikere anser debatten som sterkt ideologisert og relativiserende.
  • SAIH ble stiftet i 1961, og norske studenter har støttet organisasjonens arbeid gjennom SAIH-tierne siden oppstarten.
  • Organisasjonen støtter i dag 40 organisasjoner i 8 land i Latin-Amerika, sørlige Afrika og Asia.
  • De jobber med langsiktig bistandsarbeid og politisk påvirkning i Norge og internasjonalt, med mål om å bedre rammevilkår for utdanning og utvikling globalt.
  • Organisasjonen er parti-politisk uavhengig.

Det som begynte som en fredelig diskusjon om hvordan man kan avkolonisere akademia, endte som en kaotisk ordkrig mellom panelet og kritikere.

Tirsdag inviterte Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) til seminar med mål om å skape enighet rundt begrepet «avkolonisering av høyere utdanning».

Dette som følge av det SAIH-leder Beathe Øgård beskriver som en «mer og mer polarisert debatt i norske medier den siste tiden».

— Det er ingen konsensus om hva konseptet avkolonisering betyr, og det kan også bety flere forskjellige ting. Målet med dette arrangementet er å hjelpe studenter og akademikere til en bedre forståelse av hva som kan ligge i begrepet «avkolonisering av høyere utdanning», forklarte Øgård.

Leste du SAIH-Royas innlegg? Verdens undergang er fjernere enn du tror

Latter og applaus

Da SAIH la frem resolusjonen om avkolonisering av høyere utdanning, forventet de ikke den store debatten som har gått som en farsott i mediene siden.

— Jeg tror aldri en SAIH-resolusjon har fått så mye oppmerksomhet før, sa Øgård, til latter og applaus fra et fullstappet auditorium 4 i Eilert Sundts hus.

Til seminaret hadde organisasjonen invitert fire forskjellige professorer og akademikere med ulik bakgrunn - men som alle mener avkolonisering av akademia er nødvendig.

De bidro med en introduksjon hver, i forsøk på å skape en felles begrepsforståelse.

Førsteamanuensis i engelskspråklig litteratur på Universitetet i Oslo, Rebecca Scherr, fortalte at hun opplevde stor interesse for postkoloniale perspektiver hos sine studenter.

Selv underviser hun et introduksjonsfag i amerikansk litteratur, og underviser alle sine kurs fra det hun kaller et postkolonialt perspektiv.

— Tilbakemeldingene vi får er overveldende positive. Det er det studentene vil ha. De sier de ønsker mer, og er sinte for at de ikke har fått det tidligere, fortalte Scherr.

Les også: – De kan ikke mene noe så ekstremt og samtidig være et nøytralt hjelpefond

— Manglende motstemmer

Det var ikke før spørsmålsrunden begynte at debattens kritikere fikk et ansikt. Universitas kunne i forrige uke fortelle om biologi-professor [Kristian Gundersens opplevelse av SAIH-resolusjonen som «helt på trynet»](gund). Han var også tilstede på tirsdagens foredrag, og tok gulvet tidlig i spørsmålsrunden.

— For meg er dette en veldig rar opplevelse. Dere snakker om å ha en kritisk debatt, men har ikke invitert en eneste motstander. Så dette blir mer som å diskutere guds eksistens på et katolsk seminar, sa Gundersen, til stor applaus fra en liten gruppe som hadde samlet seg bakerst i auditoriet.

— Når jeg holder debatter inviterer jeg folk fra begge sider.

Det som fulgte var en kakofoni av kritikk slengt fram og tilbake mellom meningsmotstandere — et illustrerende bilde på den polariserte debatten som var gjenstand for kritikk i utgangspunktet.

Fikk du med deg denne? – SAIH misbruker ikke midler

Da en tilfeldig student begynte å rope «gå hjem og les din Karl Popper», avbrøt professor Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø— og biovitenskapelige universitet:

— La Gundersen få snakke. Det er viktig at vi lytter til dette.

Han fikk gehør hos forskningssjef og professor Cindy Horst fra Institutt for fredsforskning (PRIO).

— Det er viktig for en kritisk debatt å ha med disse forskjellige perspektivene. Men vi må finne måter å snakke sammen og ikke forbi hverandre på, og i dag ser vi hvor vanskelig den oppgaven er, sa hun.

Hvorvidt studentene gikk fra seminaret med en dypere forståelse er uvisst, men det er liten tvil om at diskusjonen fortsatt preges av steile fronter.

Powered by Labrador CMS