GALTVORT-STEMNING: UiO-rektor Svein Stølen, ikledd kongekappe for anledningen, skuer utover nervøse fadderbarn på Universitetsplassen.

Hvem er best: Stølen, Henjesand eller Rice?

Gravalvor, prestasjonspress og fullt show

Fra Galtvortstemning på Universitetsplassen til Hkeem på St. Hanshaugen. Universitas har vært på åpningsseremoniene til UiO, BI og Oslomet, og anmeldt rektorenes taler.

Publisert Sist oppdatert
KLEINT: Tross goodie-bags høstet ikke BI-rektor Inge Jan Henjesand annet enn høflig applaus fra de ferske studentene.
FOODTRUCKS OG MINGLING: Curt Rice titter frem bak talerstolen. Oslomet-rektoren sjarmerte publikum, som allerede hadde startet vorset i parken på St. Hanshaugen.

Slik var det i fjor: Den store rektorduellen

Med pomp og prakt

Hva er det som skjer her egentlig? Er det skoleball på Galtvort? På podiet på Universitetsplassen mandag ettermiddag spilles sørgelig musikk av et orkester kledd i sort. Foran står en kongekappekledd Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, sammen med sin prorektor Gro Mo. De to skuer utover rekkene med t-skjortekledde jenter og gutter som kommer sivende inn fra hjørnene på plassen utenfor Juridisk fakultet. Nervøse stopper fadderne og fadderbarna opp og venter på at årets åpningsseremoni skal starte.

Dette sier kollegaene om UiO-rektoren: Ekstremt energisk, engasjert og dyktig

Så begynner talene. Gro Mo smiler stolt når hun presenterer rektor Stølen. Etter en musikkpause med dramatiske «O Fortuna», går ordet videre til ordfører Marianne Borgen, dernest Studentparlamentets Susann Andora Biseth-Michelsen, og til sist leder av faddersjefsekreteriatet, Sarah Frost Logan. De virker lite samkjørte, for alle kommer med råd, formaninger og tanker om hvordan det er å være student og at publikum må huske å ta vare på hverandre.

– He’s known for singing «O Helga Natt» in the series SKAM, sier Gro Mo med en boblende stemme. Hun er nesten over seg av stolthet når hun presenterer Nils Bech. Artisten entrer scenen, og synger «A sudden sickness» med sin vakre, melankolske stemme. En skulle kanskje tro dette var høytidelighetens høydepunkt denne ettermiddagen, det kommer imidlertid ikke før alle skal synge «Ja, vi elsker» til sist.

Enkelte ser på mobilene sine, men de fleste stemmer i. Det er ingen ting galt i høytidsstemning. Men som en fadder sier på vei fra Universitetsplassen i solsteika: «De kunne ha holdt på halvparten så lenge».

«Tough crowd» på BI

Dramatisk musikk fyller den blå aulaen på BI tirsdag ettermiddag. Goodie-bags hviler på bordene, ansiktene til de ferske eiendomsmeglerstudentene er vendt mot skjermen. Der flimrer en fancy film med scener fra studenttilværelsen de har å vente.

Spenningen er ferdig når rektor Inge Jan Henjesand kommer i kappe med rektorkjede rundt halsen på podiet. En halvannen times tørr seanse settes i gang. Kan ikke noen ta fra talerne arkene? Presentasjonene av alle som kommer opp leses fra arket. Alle råd leses fra arket. Når faddersjefen som forteller om Fadderullan - og man hører de fremtidige champagneflaskene poppe – snakker med øynene limt til arket foran seg, er det lett å skjønne at eiendomsmeglerstudentene aldri gir mer enn høflig applaus.

Lurer du på hvilke studenter som gjør det best? BI-studentene stryker i hvert fall mest

Den sjette personen som entrer scenen er en jente som kommer fra revyen. «Jeg regner med at dere har søkt BI på grunn av revyen vår», sier hun til den halvtomme salen. Stillhet. «Tough crowd ...». Ja, det er en tough crowd. Hun skulle kanskje visst bedre, for etter Disney-aktige musikallåter, hvor siste handler om en forelskelse i pianomannen som ender med: «Why don’t you play me tonight?», er det igjen knyst i salen.

Lettelsen sprer seg i salen når de vordende studentene inviteres til å håndhilse på rektorer og lærere på tampen av seansen.

For et show!

St. Hanshaugen er stappfull tirsdag ettermiddag. Studenter i gule t-skjorter med logoen til Oslomet på ryggen, mingler mellom foodtrucks og partytelt, før de slår seg til på gressletta. Så begynner showet. Oslomet har fått tidligere lærerstudent og komiker Sofie Frøysaa til å være konferansier.

– Det er bare å drekka på, så skal dette gå så fint, så, sier hun fra scenen. Publikum er allerede godt i gang med oppgaven.

Deretter introduseres rektor Curt Rice, som spretter opp på scenen og holder sin tale. Studentparlamentsleder Bjørn Harald Hegreberg Garborg tar også en tur oppom scenen, komiker og eks-sykepleierstudent, Lars Berrum blir introdusert.

Berrum sitter selv i mengden av faddere og fadderbarn, og kameraene følger ham mens han intervjuer diverse av dem. Det er underholdende, latteren i parken sitter løst, og om ikke dette er den beste måten til å få folk til å tørre å snakke med hverandre etterpå, så vet ikke jeg.

Folk strekker seg i gresset og konferansier Frøysaa ber alle om å reise seg. «Det er tid for å danse». Folk ser litt usikre på hverandre, men når Hkeem entrer scenen og setter i gang, glemmes raskt eventuell beskjedenhet og showet til Oslomet er komplett.

Som en rektor skal være

UiOs Svein Stølen virker mer komfortabel med å stå foran et folkehav etter ett år i rektorstolen. Småkleine formuleringer som «det føles i hjertepumpa» høster litt medfølende latter fra noen i publikum, og Stølen skulle gjerne fått låne litt av Mos sprudlende vesen. Likevel er talen som en tale fra en rektor på en åpningsseremoni skal være: om at alle har en etisk forpliktelse om å løse dagens samfunnsproblemer og klassiske, gode råd, som å være et ja-menneske og å være inkluderende og snille med hverandre.

Karakter: B

Følelsesløs

I år som i fjor går den dårligste karakteren til BI-rektor Inge Jan Henjesand. Han er rett og slett svært lite karismatisk, og det er høyst forundrende om noen av eiendomsmeglerstudentene tror på når han leser fra arket han aldri slipper: «Eg sette veldig pris på å følge opp dere». Talen hans er full av snakk om hvor prestisjetung skole BI er, hvor anerkjent den er internasjonalt, og legge press på de nybakte studentene med formuleringer som: «BI har utdanna flest toppledere, visste dere det?». Hva med å vise litt følelser?

Karakter: E

Engasjert energibombe

Med sin nordnorsk med ængelske aksang, sitt selvsikre smil, og scenetekke, er det vanskelig ikke å bli fascinert av Curt Rice. Patosen er til å ta og føle på, og etter å ha fortalt at mange av studentene vil stå med jobbtilbud før endt studieløp og at «education makes your life better», virker som rektoren man ønska seg på barneskolen – en som definitivt hadde sagt ja til badebasseng om elevrådet ba om det. Man kunne trukket han for å lyve når han sier han skal holde seg til ett råd (å stille spørsmål ved alt), men legger til utveksling, ta muligheter, bygge nettverk, bruke ressursene rundt seg for å yte optimalt, men det er lov til å være ivrig.

Karakter: A

Powered by Labrador CMS