Astrid Rambøl (i midten, svart jakke) diskuterer de nye retningslinjene for eksamenssensur med andre sensorer. Nå vil fakultetet at alle skal bruke 45 minutter. – Mindre tid vil gå utover kvaliteten på sensuren, og det bør bekymre studentene, sier hun.

Nå kan disse sensorene få dårligere tid til å rette eksamen

Det samfunnsvitenskapelige fakultet vil at sensorer skal rette eksamener enda raskere. Det får dem til å se rødt.

Publisert Sist oppdatert

– Enten bruker man faktisk mindre tid på å rette for å få sensurert alt man skal, eller så bruker man mer tid og arbeider gratis. Mindre tid vil gå utover kvaliteten på sensuren, og det bør bekymre studentene, sier Astrid Rambøl, doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Har du lest? Derfor får du elendig sensur

Hun er en av flere stipendiater som har signert et opprop i protest med nye retningslinjer på hvor lang tid sensorer får til rådighet for å rette eksamener. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet) vil nemlig at alle sensorer skal få like mye tid på seg til eksamensretting. Avhengig av institutt får sensorene en halv til en hel time til å rette hver eksamen.

Nå vil fakultetet at alle skal bruke 45 minutter.

Ba om begrunnelse: Fikk identiske begrunnelser

– Dårlig kommunikasjon

For sosiologi- og samfunnsgeografi-stipendiatene betyr dette at de kuttes 15 minutter per oppgave.

Ifølge Rambøl skulle endringene fra fakultetet blitt innført allerede dette semesteret, men ble utsatt etter sterke protester fra flere hold. Først i desember i fjor ble saken sendt ut på høring og ansatte oppfordret til å komme med innspill. Hun er ikke videre imponert over kommunikasjonen fra ledelsen.

– Når det skal gjøres store endringer, så skulle det bare mangle at de ansatte er involvert i prosessen.

Tidligere kunnskapminister: Vil redde deg fra sprikende karakterbegrunnelse

Dekan ved SV-fakultetet, Nils-Henrik Von der Fehr, forteller at man i ledelsen har sett på dette som en opprydning og forenkling av timeregnskapet på bakgrunn av ønske fra flere ved fakulteter. Arbeidet med endringene har foregått i ledergruppen før lederne så har gått tilbake til hver sine enheter. Von der Fehr har tillit til at lederne har gjort de ansatte tilstrekkelig involvert, og har også vært på enkelte enheter og informert selv.

– De som sa fra om at de var dårlig informert har blitt hørt. Derfor har vi nå hatt en høringsrunde og bedt om innspill.

– Stusselig ambisjonsjnivå

Rambøl er også usikker på om studentene er informert om endringene. Ifølge dekanen bør ikke dette være nødvendig fordi han mener endringene ikke vil gå ut over kvaliteten, men heller forenkler det administrative. Von der Fehr forteller at den nye fellessatsen er gjennomsnittet på tvers av instituttene, og at flere av instituttene allerede bruker disse satsene, der tilbakemeldingen har vært at dette har gått fint.

Dette er samme begrunnelse som Rambøl og stipendiatene har fått. Hun er ikke imponert.

– Å ha strømlinjeforming som målsetting er et rimelig stusselig ambisjonsnivå.

Dette er drømmen: Sensorene som gir mønsterbegrunnelser

Protester har nådd frem

I utgangspunktet ville dekan Von der Fehr også kutte timesatsene for å lede seminarer fra 3,5 til 3 timer. Men etter at stipendiatene signerte oppropet har ledelsen snudd. Rambøl mener endringen er stanset som et resultat av reaksjoner fra stipendiatene og andre.

– Dette viser at det nytter å protestere.

Von der Fehr bekrefter at dette stemmer, og at han stoppet endringene etter sterke reaksjoner fra de ansatte.

Powered by Labrador CMS