Demp støyen på lesesalene!
UB-ledere ga den minoriteten som ønsket å spise og snakke frihet til det, skriver lesesalbruker Arnved Nedkvitne
De nye høyskole-sammenslåingene trekker inn under universitets-paraplyen studenter som ikke har de samme kravene til konsentrert lesing
Journalist i Universitas, Gard Oterholm, hadde 16.11.2016 en artikkel om emnet. Intervjuer av medstudenter og egen erfaring fikk ham til å konkludere: «Livet på lesesalen er bygget på en felles forståelse. [Men] du skal ikke lete lenge etter medstudenter som benytter leseplassen til å hviske til venner, høre på musikk og smatte og slafse i seg lunsjen sin. – Støy har negativ innflytelse på mental og kognitiv prestasjonsevne, slår støyforsker Truls Gjestland fast. Han er seniorforskeren hos SINTEF og understreker viktigheten av lavt støynivå når man må konsentrere seg. – På steder som krever høy konsentrasjon anbefaler Arbeidstilsynet et nivå på 45 dBa i timen.»
Les saken: Hvilken lesesal støyer mest?
På mye brukte lesesaler på BI og HiOA målte Universitas 52-60 dBa i timen. Verst var forholdene på UB-Blindern med 73 dBa i timen, der det da riktignok var bygningsarbeider som i kortere perioder ga spesiell støy.
For intervjuede Oslo-studenter var muligheten for konsentrert, intellektuelt arbeid det viktigste på en lesesal. Studenter ved NTNU intervjuet av Univertsitetsavisa 11.01.2018 framhevet det samme. UB ved UiO har spesialrom for faglige diskusjoner med andre studenter og kantine, arkitektene har gjort en god jobb.
Klagestorm mot forhold på lesesaler: – Jeg blir tett i nesen og får fort vondt i hodet
På lesesalene på UB sto det fram til 2016 oppslag ved inngangen om at det på lesesalene ikke var tillatt å snakke med sidemannen, snakke i telefon eller spise. Det ble da erstattet med et upresist oppslag om at en skulle «vise hensyn». I høstsemesteret ble også det oppslaget fjernet. De som opplevde sin konsentrasjonsevne redusert hadde ikke lenger noen lesesals-norm å vise til. UB-ledere ga den minoriteten som ønsket å spise og snakke frihet til det.
Lederen for UB hevdet et svar til Universitas' reportasje i september 2016 at han hadde organisert en spørring blant lesesalsbrukerne som viste at studentene ønsket denne endringa. Undertegnede har sittet på UB i flere år og fulgt med, noen spørring om det er aldri blitt holdt.
Usikker student? Her er: Vår tidløse overlevelsesguide til lesesalen
Universitetsledelsen har i likhet med studentene tradisjonelt vært opptatt av at lesesalene skal gi rammebetingelser for konsentrert lesing. De nye høyskole-sammenslåingene trekker inn under universitets-paraplyen studenter som ikke har de samme kravene til konsentrert lesing. Har UB-ledere forstått hvor viktig trening i konsentrert lesing er for studenters karriere, og klarer de å skille mellom normer som må gjelde for folkebibliotek og universitetsbibliotek?