Handlingsløst eller harde prioriteringer fra Studentparlamentet?

Hva har vår handlingsplanen å si for deg som ikke gadd å stemme under vårens studentvalg?

Publisert Sist oppdatert

Resultatet av to dager med debatter, voteringer og andre ting bare studentpolitikere vil bruke en helg på, har åpenbart ikke gjort særlig inntrykk på Universitas-redaksjonen. Våre fem prioriterte punkter, en kraftig nedskalering fra fjorårets 16, beskrives i forrige uke som «for lite konkrete og mangler relevans». Det kan godt være sant, men det legger til grunn at du som en helt vanlig student ikke kjenner deg igjen i de følgende utfordringene.

Like sikkert som at alle har en favorittforeleser, har alle en foreleser som ligger nederst på favorittlista. Kanskje er det han som ikke gidder å publisere podcast, kanskje er det hun som stiller opp med en roman på hver PowerPoint-slide. Så lenge noen undervisere ikke selv ser hvorfor dette funker dårlig, trengs det lederansvar for at alle i et fagmiljø jobber med egne formidlingsevner, og samtidig hjelper kollegaen til å bli bedre. Derfor skal Studentparlamentet jobbe for at UiO er vel så opptatt av fagmiljø som enkeltpersoner, nå som Kunnskapsdepartementet krever et system for merittering av god undervisning.

Mange hjertebarn ble utelatt»

Med 34 000 studenter og ansatte kunne UiO-bobla ha vært Norges 25. største kommune. Klimamessig har det to implikasjoner. For det første er UiO for stort og variert til at det er hensiktsmessig å måle alle klimaparametre sentralt. For det andre kan ikke UiO ignorere sitt klimaansvar, og uten utslippsoversikt er det en tynn linje mellom strategi og synsing. Summen av dette er at vi mener hvert enkelt fakultet selv må ta ansvaret for å rapportere sitt klimaavtrykk, og deretter måle det opp mot UiOs sentrale klimastrategi.

Hadde du fortsatt vært UiO-student dersom du ikke ble kjent med noen de første ukene? Frafallstatistikken, hvor UiO gjør det dårlig, antyder at svaret er nei. Vi skal ikke overta ansvaret som nå ligger på faddernettverket, men vi skal arbeide opp mot UiO for at disse får enda bedre rammebetingelser. I tillegg ønsker vi at fadderukene blir en del av en større satsning på førsteårsstudenten, slik at færre går på en smell i overgangen fra rigid skolehverdag til universitetets selvstudium.

I universitetspressen har tre UiO-relaterte saker dominert nyhetsbildet i sommer: trakassering i Eiendomsavdelingen, trakassering fra en gjesteprofessor, og trakassering på juridisk fakultet. Dette rammer først og fremst de enkeltpersonene som blir trakassert, men er også destruktivt for miljøet på UiO som helhet. Strukturene for forebyggelse og behandling av trakasseringssaker må forbedres, og som en utsatt gruppe må vi som studenter være aktive pådrivere for dette.

Hvis du har krav på individuell tilrettelegging og tar emner ved forskjellige fakulteter, så har du sannsynligvis lært at de færreste tilretteleggingstiltak er universelle. Kanskje har du også opplevd at prosessen for å få tilrettelegging var ulik. Det er frustrerende, forvirrende og generelt kjipt. Og utrolig unødvendig, all den tid alle fakulteter skal kunne tilrettelegge for alle typer studenter.

Å velge fem prioriterte punkter er ikke lett, og mange hjertebarn ble utelatt. Heldigvis betyr det ikke at for eksempel automatisk begrunnelse faller bort, da det fortsatt er trygt forankret i vår studentpolitiske plattform. Fraværet betyr bare at vi vil bruke mindre tid på å mase om det overfor ledelsen. Avslutningsvis håper og tror vi at mange vil kjenne seg igjen i de nevnte utfordringene, slik at vårt arbeid vil ha en reell verdi for flere enn de 17,6 prosentene av studentmassen som valgte oss som sine tillitsvalgte.

Powered by Labrador CMS