I tiden: Kevin Steinman mener det bare skulle mangle at man setter flere kvinner på pensum. -Det er litt som da Canadas statsminister Justin Trudeau fikk spørsmål om hvorfor han har halvparten kvinner i sitt kabinett. Det er 2017, liksom, sier Steinman.

Disse foreleserne setter kvinner på pensum

Flere forelesere ved Universitetet i Oslo reviderer pensumlistene for å inkludere flere kvinner. Nå vurderer også Exphil å gjøre det samme.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har sett flere ganger at faget blir mer spennende, innholdsrikt og inkluderende når slike endringer gjøres.»

Kevin Steinman, universitetslektor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo

Pensumlitteraturen sier noe om hvilke stemmer som er viktige»

Gry Rustad, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO

Pia Ottila Danielsen fra Blå liste UiO skriver denne uken i Universitas at det er naturlig at det så få kvinner på pensum. Innlegget er en del av en større debatt som har rast de siste ukene.

For to uker siden skrev Kristine Sørheim fra Venstrealliansen om å ta «et oppgjør med en konservativ, akademisk tradisjon». For noen UiO-ansatte er dette oppgjøret allerede i gang.

Sørheims kritikk: Kvinner inn på pensum!

Økt faglig kvalitet

– Menn har vært dominerende i akademia i alle år, sier postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, Gry Rustad. Hun er emneansvarlig for det nye SKAM-faget på UiO, og har bevisst lagt inn 50 prosent kvinner og forfattere med minoritetsbakgrunn på pensumlisten. Selv mener hun kjønnsbalanse i pensumlitteraturen er viktig for den faglige kvaliteten.

– Hvis man kun får presentert ett perspektiv på et fag, mister man nyanser man ellers ville fått hvis man hadde sluppet til flere kvinnelige forfattere og teoretikere.

Viktig: Gry Rustad mener man som foreleser har ansvar for hva man presenterer for studentene.

– Det skulle bare mangle.

Også Kevin Steinman, universitetslektor i engelskspråklig litteratur, og har valgt å sette flere kvinner på pensum. Da han tok over som fagansvarlig for emnet American Civilization nå i år, ønsket han å oppdatere pensumlisten. Den besto av omtrent 75 prosent mannlige forfattere, og manglet det han anser som flere sentrale stemmer.

– Jeg vil at mine studenter skal lære at Amerika er et flerkulturelt samfunn. Ved å lese tekster fra forskjellige perspektiver, får studentene erfare et større bilde av hva Amerika er, enn hvis de kun leser tekster skrevet av menn, forklarer Steinman.

Han tok derfor grep, og la inn 50 prosent kvinnelige forfattere på pensum.

– Det skulle jo bare mangle. Det er litt som da Canadas statsminister Justin Trudeau fikk spørsmål om hvorfor han har halvparten kvinner i sitt kabinett. Det er 2017, liksom, sier Steinman.

Selv mener han dette peker på et generelt problem i akademia, og påpeker at det er opp til hver enkelt fagansvarlig å ta et bevisst valg og gjøre endringer der man har mulighet.

– Jeg har sett flere ganger at faget blir mer spennende, innholdsrikt og inkluderende når slike endringer gjøres, sier han.

Runa Fjellanger om HF-gutten: Hold kjeft

Bevisstgjøring

Gry Rustad mener imidlertid ikke at mannlige forfattere skal byttes ut på bekostning av fagfeltets kjerne, men at man som foreleser bør se over pensumlisten og undersøke om det finnes en kvinnelig forfatter som kan erstatte en av de mannlige.

– Det er viktig at vi som undervisere tenker over hvilke forfattere vi lar studentene lese. Pensumlitteraturen sier noe om hvilke stemmer som er viktige, forklarer hun.

Likevel ønsker hun ikke kjønnskvotering på pensum, da det faglige må komme i første rekke. Hun understreker at kjønnsbalanse ikke kan gå på bekostning av fagets kjerne.

– Filosofihistorien må med

Exphil er et av fagene på Universitetet i Oslo med stor overvekt av mannlige forfattere og teoretikere på pensumlisten. «Pensum på exphil er mer homogent enn en vgs-klasse.» skrev Kristine Sørheim i sin kronikk.

Arne Strand, fagansvarlig på Exphil, kan fortelle at de er i gang med å nedsette en komité som skal jobbe med utformingen av en revidert pensumliste som trolig vil være klar fra og med høsten 2018. Noe av det komiteen vil fokusere på er kjønnsbalansen blant forfatterne.

– Filosofihistorien må med. Det er vanskelig å komme utenom klassiske filosofer som Sokrates, Platon, Descartes, Kant og Hume, men kanskje det er plass til noe mer, sier han. Planen er at komiteen skal kutte ned i antall tekstsider som er viet til de klassiske filosofene. Dermed kan det åpne seg muligheter for å inkludere tekster skrevet av kvinner om disse filosofene.

Husker du: Studentsamfunn på Westerdals får kvinnerefs

– I etikkdelen er det ingen grunn til at det ikke skal være så mange kvinnelige representanter som mulig så lenge de faglige hensyn er ivaretatt, sier han.

Han synes det blir feil å overstyre faget på grunn av kjønn.

– Hovedfokuset må være å få med gode tekster, men vi skal ikke tilsidesette kjønnsperspektivet.

Powered by Labrador CMS