BLINDERN-STUDENT: «Sana», eller Iman Meskini, som er hennes egentlige navn, er hovedrolleinnehaver i siste sesong av «SKAM». Hun studerer arabisk og midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo. Arkivfoto: Adrian Nielsen

«Skam» blir religionshistorie ved Universitetet i Oslo

Nå skal «Skam» lære norske studenter om kristendom og islam.

Publisert Sist oppdatert

– Hvilken rolle spiller religion i Skam? Hvordan preges handlingene til Isak og Even, Sana og Yousef, Noora og William av kristendom, islam og andre religioner?

Slik starter emnebeskrivelsen av Universitetet i Oslos andre Skam-fag som starter denne høsten ved Det humanistiske fakultet.

Faget vil telle ti studiepoeng og har fått det mildt prosaiske navnet «REL1111 – Religion i SKAM».

Fikk du med deg? Skam blir også fag i medievitenskap

Kristne verdier henger igjen

Det er professor og religionsviter Dag Øistein Endsjø som er emneansvarlig. Han ønsker å bruke serien til å studere hvordan vi i Norge forholder oss til religion i dag.

– Kirken som institusjon har mistet mye av sin betydning, mens kristne verdier henger igjen i vårt syn på sex, kjønn, rus og familie. Selv om Isak ikke er troende selv, er kristne symboler og verdier til stede, bare på en annen måte en før, sier han til Aftenposten.

Til universitetets egen hjemmeside sier Endsjø at det knapt er noe annet som speiler så presist hvilken rolle religion spiller i Norge i dag.

– Alle de store temaene i Skam speiler ikke bare norsk ungdomstid, men viser i hvor stor grad hele vår tilværelse preges av religiøse forestillinger, sier han.

Studentene skal analysere hvordan Skam-karakterene blir formet av religiøse ideer.

– Hovedpersonen Sana er muslim og bruker hijab. Moren er bekymret for at Sana skal drikke og ha sex. Det dreier seg her om videreføring av religion fra en generasjon til den neste.

«Skam»-Iman snakker ut om troen: – Jeg følte meg annerledes

KLAR FOR Å SNAKKE OM SKAM: I høst kan studenter havne i lange faglige diskusjoner med emneansvarlig Dag Øistein Endsjø om hvordan islam påvirker kjærlighetslivet til Sana. Arkivfoto: Dorthe Karlsen

«Skam», «ære», «slutshaming»

I emnebeskrivelsen blir det spurt om hva som ville vært annerledes i Skam om karakterene hadde bodd i et annet samfunn eller i en annen tid.

– Hvordan har forestillinger om skam som fenomen preget og preger fortsatt våre liv? Og hvordan vises dette i Skam? står det.

I undervisningen vil scener fra Skam bli brukt som utgangspunkt for analyser av kultur, religion og historie. Begreper som skal analyseres er blant annet «skam», «ære», «slutshaming» og «skaphomoer».

Dette synes vi om den siste Skam-sesongen: Tenåringsdrama med eksistensiell tyngde

Andre Skam-fag

Tidligere i vår ble det kjent at Institutt for medier og kommunikasjon også starter et emne som er sentrert rundt ungdomsserien. Det emnet bruker Skam til å lære studentene om medievitenskapelige teorier og analyseperspektiver. UiO-studenter kan derfor til høsten til sammen ta 20 studiepoeng i Skam. Neste semester vil likevel ikke bare bestå av tv-titting.

– Det kommer til å handle om Skam, men siden det er et emne ved universitetet, må studentene forvente å lese vanskelige forskningsartikler. Fjernsynsserien skal brukes som et case. Studentene skal analysere serien for å finne ut av hvordan tenåringsserier har utviklet seg i takt med medievanene og hvordan det har ført til at vi har fått en slik serie, forklarte emneansvarlig Gry Cecilie Rustad til Universitas tidligere i år, og la til:

– Studentene kan ikke forvente å komme på forelesning og diskutere hvem som er favorittkarakteren deres. De kan gjøre det, men da må de begrunne valget utfra medievitenskapelige teorier og analyser.

Universitetet i Oslo får «Skam»-fag: – Det er bare å dukke opp!

Powered by Labrador CMS