Godt fornøyd: Maren Berg Dybvik (22) ved Rudolf Steinerhøyskolen mener grunnen til at studentene trives så godt ved høyskolen hennes er at de får utfordre seg selv i miljøer de føler seg trygge i.

Dette er høyskolene med de mest fornøyde studentene

Studenter forklarer hvorfor de trives så godt på studiet sitt.

Publisert Sist oppdatert

Studiebarometeret

  • NOKUT har, på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, undersøkt norske studenters meninger om sitt utdanningstilbud
  • 29.000 studenter ved omlag 1800 studieprogrammer deltok i undersøkelsen
  • Totalt oppga 77 prosent at de er tilfredse eller svært tilfredse

Les flere spennende saker om god undervisning:

Forelesere med det lille ekstra: [Hva med et kyss, eller vil du ha en ball kastet etter deg?](4)

Fantastisk foreleser: – [Du sovner garantert ikke i mine forelesninger](6)

Kronikk: [God undervisning må lønne seg](7)

Fem små høyskoler med klare studiespesialiseringer ligger helt i trivselstoppen, ifølge Studiebarometeret som ble publisert denne uken. Alle skolene ligger i Oslo.

På delt førsteplass ligger Norges dansehøyskole og Steinerhøyskolen, etterfulgt av Politihøgskolen, Arkitektur- og designerhøgskolen i Oslo og Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

I tillegg ligger Oslo-skolene Musikkteaterhøyskolen, Høyskolen Diakonova og Norges musikkhøgskole på topp ti-listen.

Studentene har svart på hvor enige de er i utsagnet «jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på» på en skala fra en til fem.

Bakgrunn: Dette mener studentene om studiet sitt

Slik forklarer studentene selv den høye trivselen.

– Vi har gode pedagoger som gjør at vi inspireres av undervisningen

Student: Margrethe Rylander (24) ved Norges dansehøyskole. Foto: Christine Skilhagen

Norges dansehøyskole

  • Tilfredshet: 4.8 av 5
  • Stiftet: 1966
  • Studietilbud: Bachelorgrad i dans med pedagogikk med fordypning i jazzdans og i moderne- og samtidsdans.
  • Studenter: 87
  • Ansatte: 17

Margrethe Rylander (24) er studentleder på Norges dansehøyskole. Hun tror høyskolens topprangering skyldes et miljø med tett oppfølging.

– Følelsen av at alle kjenner alle gjør at det er hyggelig å komme på skolen. I tillegg har vi gode pedagoger som gjør at vi inspireres av undervisningen.

Samtidig understreker Rylander at undervisningen er yrkeslivsrettet, og at de forberedes godt til livene som profesjonelle dansere og pedagoger etter studiene. Fordi foreleserne følger opp hver enkelt student, sitter Rylander igjen med et inntrykk av at ledelsen ønsker at studentene skal gjøre det bra.

– Det er en forventning og et ønske om at du dukker opp. Vi har en god blanding av teori og utøvende fag som også er en nøkkelfaktor til at vi trives så godt.

Hun har selv studert ved Universitetet i Oslo og forstår at det kan være utfordrende å ha et tett bånd med ledelsen på større utdanningsinstitusjoner. På dansehøyskolen er det helt annerledes.

– Dersom du ikke kommer på skolen en dag, er det noen som savner deg, sier hun.

Lest denne? Så mye tid bruker studenter på studiene sine

– Andre institusjoner kan lære av Steinerhøyskolen

Student: Maren Berg Dybvik (22) ved Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen

  • Tilfredshet: 4.8 av 5
  • Stiftet:1981
  • Studietilbud: Lærer, barnehagelærer og sosialpedagogikkutdanning
  • Studenter: 185
  • Ansatte: 20

– Vi har en veldig variert skolehverdag med fokus på å oppdra oss selv som pedagoger.

Studentleder ved Rudolf Steinerhøyskolen, Maren Berg Dybvik (22), studerer lærerutdanning på andre året og er godt fornøyd med resultatene i Studiebarometeret. Hun mener grunnen til at studentene trives så godt ved høyskolen hennes er at de får utfordre seg selv i miljøer de føler seg trygge i.

– Vi har mye kunst og musikk integrert i fagene, dermed får vi en allsidig hverdag. Vi utfordrer hverandre på ting vi tror at vi ikke er så gode på i trygge omgivelser. Det er en god arena for å prøve ut nye ting og få konstruktive tilbakemeldinger, sier hun.

– Hvordan har dere oppnådd et miljø der alle føler seg trygge?

– Vi snakker alltid om ting som oppleves vanskelig, og vi i studentrådet har direkte kontakt med høyskolestyret. Det vi tar opp blir som regel gjort, forklarer Dybvik.

Hun mener andre utdanningsinstitusjoner kan lære av Steinerhøyskolen.

– Vi har en slags nærhet her som jeg tror andre skoler kan se etter ved å synge mer og vise frem hva de har gjort for hverandre. Vi har ofte kulturkvelder der det er rom for å vise frem hva vi har øvd på. Det skaper nysgjerrighet på tvers av trinn.

Les også: Hvorfor klapper vi egentlig etter forelesning?

– Vi har et sammensveiset miljø

Student: Elisa Josefina Hugvik (24) ved Politihøgskolen. Arkivfoto: Sjur Stølen

Politihøgskolen

  • Tilfredshet: 4.7 av 5
  • Stiftet: 1889, 1920, 1992
  • Holder til i Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger
  • Studietilbud: Utdanner politi og lensmenn

Elisa Josefina Hugvik (24) er leder i studentgruppen til Politiets Fellesforbund og studerer tredje året på Politihøgskolen. De gode resultatene i Studiebarometeret gjenspeiler inntrykket hun har av skolen.

– Vi som studerer her er fornøyde med å ha valgt riktig yrke. Vi har en variert og spennende skolehverdag der vi kan sitte to timer i forelesning, og de neste to timene være ute på case. Det er et godt læringsmiljø, og ikke minst et spennende yrkesvalg, sier Hugvik.

En annen faktor til det gode resultatet i Studentbarometeret er, ifølge Hugvik, at høyskolen er en egen skole, kun for de som vil bli politi.

– UiO har campus på flere steder uavhengig av studietilbud, men vi har lukkede campus rundt om i landet bare for politistudenter. Det gjør at man blir kjent med studentene på hele skolen, og det tror jeg er grunnen til at vi har et så sammensveiset miljø.

– Jeg liker best det faglige fellesskapet blant studentene

Student: Ingvild Høystad Stavem (21) ved Arkitektur – og designerhøgskolen i Oslo (AHO).

AHO

  • Tilfredshet: 4.5 av 5
  • Stiftet:1945
  • Studietilbud:Arkitektur og industridesign
  • Studenter:641 i 2014
  • Ansatte:131 i 2014

– På denne skolen blir det veldig tydelig kommunisert hva som kreves av å gå her. Jeg gikk på universitetet i fjor, og der var det ikke sånn. De kommuniserer ikke krav på samme måte. De bør bli tydeligere på det slik at studentene ikke blir overrasket dersom de ligger bak læringsmålene, sier Ingvild Høystad Stavem (21), studieleder på Arkitektur – og designerhøgskolen i Oslo (AHO).

Stavem, som studerer arkitektur på første året, mener høyskolen skiller seg fra større høyskoler og universiteter fordi utdanningsstrukturen er annerledes. Hun mener kommunikasjon er en av grunnene til at studentene ved AHO er fornøyde med lærestedet.

– Grunnen til at vi trives så godt er ikke fordi vi har en haug med linjeforeninger å gå til etter lesingen, for det har vi ikke. Vi er en veldig åpen skole, og vi er veldig opptatt av å snakke sammen. Hele kullet på design og arkitektur sitter sammen i et åpent landskap. Pausene blir ofte brukt til å se på og diskutere andres arbeid. Det er med på å bygge selvtillit, sier hun.

AHO vektlegger, ifølge Stavem, at studentene skal lære like mye av hverandre som av lærerne. En av deres hovedinspirasjons- og kunnskapskildene deres kommer fra hverandre.

– Noe av det jeg liker best ved å studere her er det faglige fellesskapet blant studentene. Vi oppfordres til å spørre og utfordre hverandre på tvers av trinn.

– Vi holder fast på bibelen som vår autoritet

Student: David Skutlaberg (21) ved Fjellhaug internasjonale Høgskole

Fjellhaug Internasjonale Høgskole

  • Tilfredshet: 4.5 av 5
  • Stiftet:1898
  • Studietilbud: Teologi, kristendom, religion, livssyn og etikk
  • Studenter: 150 i 2013
  • Ansatte: 19 i 2013

David Skutlaberg (21) studerer bachelor i Teologi og Misjon på Fjellhaug Internasjonale Høgskole. At mange av studentene har god kjennskap til skolen er, ifølge studentrådslederen, en av grunnene til at undervisningen og studiemiljøet i stor grad innfris.

– Høyskolen er en teologisk institusjon der det er fokus på å holde fast på bibelen som sin autoritet. Lærerne har fokus på dette, og de fleste studentene er veldig fornøyd med at de underviser om religion og kristen tro på en måte som studentene kan kjenne seg igjen i, sier han.

Skutlaberg understreker at den tette relasjonen mellom studiet og det personlige liv oppleves som særegent for teologistudiet. Han sier det også er en holdning som gjenspeiles hos foreleserne.

– Vi utdanner folk til menighetsarbeid og undervisning. Derfor er det viktig at foreleserne arbeider i felten. Dette er kanskje en av de faktorene studentene setter størst pris på.

Powered by Labrador CMS