Mariann Thomassen om sitt beste studieminne: – Det var himmelen
I løpet av to år med studier startet Mariann Thomassen bandet Surferosa, deltok i to faddergrupper og gjorde det etter hennes begrep bra på skolen, men det hun satt mest pris på var noe helt annet.
– Velkommen til mitt andre hjem, sier den smørblide sunnmørsjenten som for anledningen har invitert oss til FitnessExpress på Bislet.
– Dere lurer kanskje på hvorfor vi er her, sier Thomassen med et lurt smil og lener seg tilbake i den brune 70-tallssofaen ved inngangen.
– Jeg var blindeledsager i Aktiv mot kreft-løpet og måtte trene meg opp. Jeg tenkte at det var kjipt å miste det jeg hadde bygget opp, så nå skal jeg løpe maraton selv.
Artisten og DJ’en, som ga ut sitt foreløpig siste soloalbum i fjor, liker å ta vare på kroppen sin og drikker generelt lite alkohol.
– Du får aldri se meg fortelle om min tøffe rusfortid på Lindmo. Jeg har forresten aldri tatt drugs. Det er faktisk lov å være artist og ikke gjøre det, sier hun med alvor i stemmen.
Litt festing har det likevel blitt. Som da hun flyttet fra trygge Stryn for ta kulturstudier i Bø i Telemark.
– En misforståelse gjorde at jeg kom med på to faddergrupper. Jeg deltok selvfølgelig på begge.
La oss spole tilbake. Hva får en ung jente, født i Ålesund, oppvokst i Stryn og akkurat har gjennomført et års vikariat som ungdomsskolelærer, til å flytte til det som ikke akkurat er verdens navle, Bø?
– Jeg visste at Bø hadde en av de kuleste livescenene i Norge på den tiden, Kroa.
– Så du dro dit på grunn av Kroa?
– Ja, jeg gjorde vel det, sier hun og ler.
Mariann ble et kjent fjes på Kroa. Det hører også til historien at det var her gruppen Surferosa, med Mariann i spissen, ble dannet.
– Jeg var nok mer på Kroa enn på skolen. Det var Kroa, bandøving og så lese til eksamen, i den rekkefølgen.
Å få sin egen nøkkel til sin egen leilighet. Det var himmelen.
Mariann Thomassen a.k.a. Mariann Rosa
Hun forsikrer likevel om at det gikk bra på skolen, men legger til at hun ikke akkurat savner å gå opp til eksamen.
– Jeg fikk nesten magesår. Det gikk unna en del snus, kaffe og nøtter i de periodene. Nå har jeg vært snusfri i to og et halvt år, det er det viktig at du får med.
Musikkarriere, og to faddergrupper til tross, var det å flytte hjemmefra Mariann satte mest pris på med studietiden.
– Å herregud, den friheten. Å få sin egen nøkkel til sin egen leilighet. Det var himmelen.
På Eikas hybelhus, som ble drevet av en eplebonde, bodde hun med elleve andre i en hestesko med stue i midten. For å betale leien jobbet hun på Bø storkiosk og solgte pølser og leiefilm.
– Jeg husker noen gutter som stakk fra leien. De pakket bilene fulle og dro av sted, med eplebonden på slep, forteller hun.
Etter to år i Bø kom hun inn på musikkvitenskap i Stockholm. Men både hun og bandet var ved et veiskille – og de bestemte seg for å satse på musikken. Resten er historie, som de sier.
For tre år siden var Mariann igjen å finne på skolebenken. Denne gangen var det ett år med ledelse i kunst og kultur på HiOA. I dag deltar hun hyppig på kurs i digital markedsføring og sosiale medier, når hun ikke snurrer plater.
– Jeg skulle ønske jeg kunne studert mer og kommer sikkert til å gjøre det. Jeg er så nysgjerrig, og har alltid lyst å lære mer.
