Ikke et miljøfyrtårn: Westerdals kommer sammen med HiOA dårligst ut i Universitas´ rangering.

Universitas’ store miljørangering

Det er store forskjeller i miljøsatsingen til norske læresteder. Framtiden i våre hender rangerer din skoles miljøtiltak.

Publisert Sist oppdatert

Ekspertens dom

Overrasket: Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender, er overrasket over at Westerdals og HiOA ligger etter i miljøsatsingen.

Det er Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender, som har vurdert institusjonenes tiltak. Han er ikke overrasket over at NMBU på Ås er best, men mener det er overraskende at HiOA og Westerdals ligger såpass langt etter de andre.

– HiOA og Westerdals burde jobbe mye mer helhetlig med miljøtiltak. En god start kan være å miljøsertifisere virksomheten.

Lindahl mener likevel det viktigste tiltaket et universitet eller en høyskole burde iverksette er å redusere energibruken i byggene mest mulig, samt gjøre det enkelt for studenter og ansatte å komme seg til og fra campus med sykkel, kollektivtransport eller andre miljøvennlige transportmidler.

Vurderingskriteriene og poengene i miljørangeringen:

Utregning: Tallene baserer seg på institusjonenes egne opplysninger, og poengsystemet er utarbeidet av Håkon Lindhal i Fremtiden i våre hender.

– Hva synes du om miljøtiltakene generelt? Har alle noe de kan bli bedre på?

– Ja, alle kan bli bedre. NMBU har sannsynligvis en del å gå på når det gjelder å kutte energibruk i byggene, mens BI kan gjøre mer på transportsiden.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • NMBU har som eneste utdanningsinstitusjon et eget bysykkel-prosjekt.
  • Norges eneste miljøsertifiserte universitet i henhold til den internasjonale organisasjonen ISOs kriterier.
  • De satser på El-bil, har elleve el-biler og en hybridbil, og ladestasjoner for ansatte og gjester.
  • NMBU kjøper grønn strøm, som er strøm med opprinnelsesgaranti. Det betyr at strømmen kan bli sporet tilbake til et vindkraftverk, et solcelleanlegg eller en annen fornybar energikilde.

1. plass: NMBU

Rektor på NMBU, Mari Sundli Tveit, er svært fornøyd med resultatet av miljørangeringen.

– Det var en veldig hyggelig tilbakemelding, spesielt med tanke på at det foregår mye godt arbeid på andre institusjoner. Jeg er opptatt av miljø, det er det mange på NMBU som er. Denne tilbakemeldingen gir oss inspirasjon til videre arbeid, sier hun.

Sundli Tveit forteller at universitetet har en strategi om å være Norges ledende miljøuniversitet både gjennom en miljøvennlig virksomhet og med fokus på forskning, utdanning og innovasjon.

– Men jeg syns jo alltid at vi kan bli bedre. Vi har derfor jobbet ut en ny miljøstrategi som vil være klar i høst. Vi ønsker å strekke oss etter noen litt hårete mål på dette området.

Framtiden i våre hender peker spesielt på energibruken og avfallshåndtering.

– Ja, det er vi helt enig, og dette er noe av det vi prioriterer høyest fremover.

2. plass: Handelshøyskolen BI

Handelshøyskolen BI

  • BI-bygget er fra 2005 og er et SMART-house med energiklasse lysegrønn C.
  • Nesten 50% av energi i bygget kommer fra jordvarme via Nydalen energisentral som er Nord-Europas største i sitt slag.
  • BI har langsiktig plan om å bytte ut alle lamper med LED-lamper eller lavenergilamper.
  • BI er Miljøfyrtårnsertifisert.

– Vi vet at vi fremdeles har potensiale for forbedring, spesielt på reise og avfall, sier Hanne Vetaas, rådgiver for Handelshøyskolen BIs eiendomsavdeling.

BI havner på andreplass i rangeringen, men spesielt på transport har BI scoret dårlig. Vetaas mener studentene deres generelt er flinke til å velge kollektivt i hverdagen.

– Vi vurderer nå hva vi kan gjøre for å få enda flere studenter, ansatte og besøkende til å velge miljøvennlige alternativer ved reise. Blant annet ønsker vi å få ned antall flyreiser mellom våre campuser i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Hvorfor satser dere ikke mer på å minske avfall og satse mer på gjenbruk?

– På avfall ønsker vi å se på hele verdikjeden, ikke bare sortering. Vi vil gjøre en analyse på dette nå, hensikten er å finne de tiltakene som har best miljøeffekt. Avfallshåndtering er prioriterte områder i BIs arbeid med samfunnsansvar og bærekraft.

3. plass: Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo

  • UiO satser på energitiltak, ved blant annet bruk av fornybare energikilder for både elektrisitet og oppvarming. De har redusert forbruk gjennom innføring av energiledelse.
  • Satser på kildesortering med mål om å nå 80%.
  • Tilgang for alle ansatte til å benytte seg av en felles elbil-pool til tjenestereiser.
  • Det er etablert 4 nye stasjoner for bysykler på campus med 216 stativer.

Miljørådgiver og prosjektleder ved eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo, Jorulf Brøvig Silde, er enige i at de kan bli bedre på avfallshåndtering og å satse mer på gjenbruk.

– Vi er gode på kildesortering, men har et mål om å stoppe avfallsøkningen. Vi gjenbruker også for eksempel kvalitetslamper, heltredører, og i moderne kontorlandskaper gjenbruker vi skillevegger.

Brøvig Silde forteller at nye tiltak som nå settes i gang er det fremste tiltaket å utarbeide en ny miljø- og klimastrategi for universitetets eiendomsvirksomhet.

– Dette vil gjøre oss i stand til å oppfylle de høye miljøambisjonene som er satt, gjennomføre de rette tiltakene, og dokumentere miljø- og klimaeffekten.

Dere er også Miljøfyrtårn-sertifisert, men bare på deler av campus. Vil dere jobbe for at hele UiO skal bli sertifisert?

– Eiendomsavdelingen arbeider med eiendom, campusutvikling og drift og legger ikke premisser for hele universitetet, eksempelvis når det gjelder policy for sertifisering av fakulteter.

Universitas kommenterer: Må professorer fly så mye?

Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Før sommeren ble prosjektet «Grønt HiOA» satt igang. Prosjektet skal komme fram til hva som skal være HiOAs overordnete miljømål, og synliggjøre dette på høyskolens nettsider.
  • HiOA har en innkjøpsstrategi som innebærer at ved hvert innkjøp skal det tas hensyn til produktets livssykluskostnader, universelle utforming, i tillegg til hvordan det er produsert.
  • Når møbler byttes ut blir de gitt bort til veldedige organisasjoner, studenter eller tilsatte
  • Miljøstasjoner er utplassert i byggene.

Delt sisteplass: Høgskolen i Oslo og Akershus

Til tross for bunnplasseringen mener Mariann Hole, eiendomsdirektør ved HiOA, at de gjør en rekke tiltak for å bevisstgjøre både studenter og tilsatte på å tenke bærekraft og ivaretakelse av miljø.

– Vi, som landets største statlige høgskole, kan være med å gjøre en forskjell. Vi ønsker at studentene våre utdannes med kompetanse til å møte framtidas miljøutfordringer.

Men hvorfor er dere ikke miljøsertifisert slik Framtiden i våre hender anbefaler?

– Det har av tidligere ledelse blitt bestemt at vi ikke skal satse på å sertifiseres, men vi vil vurdere å opparbeide ett eller flere av våre bygg til Miljøfyrtårn. Dette er det ikke tatt endelig stilling til ennå.

Dere har heller ikke fått noen poeng på transport. Hvordan vil dere jobbe med det?

– I nye avtaler for transport vil El-biler bli vurdert. Vi skal skifte ut de to bilene vi har i løpet av ett års tid.

Delt sisteplass: Westerdals

Westerdals

  • Søppel sorteres i ulike stasjoner slik at mest mulig kan gjenvinnes.
  • De har installert sensorer på håndvaskene for å redusere vannforbruk og dermed unødvendig oppvarming av varmt vann.
  • Ventilasjonssystemet har behovsstyring som er koblet mot radiatorene, slik at ikke varmen står på samtidig som vi forsøker å kjøle ned lokalene.
  • Automatisk lysstyring som reagerer på bevegelse, slik at lyset slukkes i rom der det ikke er folk. Dermed reduseres strømforbruket.

Pål Wæraas, leder av IT og drift på Westerdals Oslo ACT, sier tiltakene deres er viktige for å skåne miljøet mest mulig, samtidig som de også ser økonomisk gevinst av dem.

– Lavere kostnader knyttet til drift av bygget gjør at vi kan benytte ressursene til å tilby en best mulig utdanning til studentene. Vi har prioritert de tiltakene som vurderes å ha høyest nytte med tanke på innsats og investering.

Han trekker fram effektiv energibruk og energiøkonomisering som noe de vil fortsette å satse på.

Universitas har ikke lykkes i å få kontakt med Westerdals om resultatet i rangeringen.

Powered by Labrador CMS