Stor jobboversikt: Dette blir du etter studiene

Høyere utdanning fører ikke nødvendigvis til ett bestemt yrke, eller en jobb innen det fagfeltet du har studert.

Publisert Sist oppdatert

Feststemningen fra fadderuken har knapt lagt seg, men på masterstudiene er alvoret allerede i gang. Om to år vil de nye masterstudentene være ferdigutdannede, men hvilken jobb får man egentlig med en master i statsvitenskap, juss eller kunsthistorie?

Gode råd er dyre

Harald Groven, webutvikler i Senter for IKT i utdanningen, forteller at utdanning.no annethvert år legger ut tall som viser hvilke yrker ferdigutdannede har fått. Målet er å gi veiledning til de som er usikre på hva de vil studere, slik at de kan ta bedre informerte utdanningsvalg.

– Det kan være vanskelig å vite på forhånd hvor vanskelig arbeidsmarkedet for personer med en bestemt master eller bachelor kommer til å bli om noen år. Men en oversikt over hvor personer med samme utdanning jobber kan gi en god indikasjon, sier Groven.

Les også: Groven kritiserer SSBs utdanningstall

Ikke overraskende viser tallene at de fleste med psykologutdanning går inn i stillinger som psykologer og de fleste med jusutdanning inn i stillinger som advokater, men betydelige andeler av studentmassen havner andre steder.

Tar ting som de kommer

Sverke Saxegaard (23) er student ved Universitetet i Oslo og har nettopp begynt på en mastergrad i Peace and Conflict Studies. Tall fra Utdanning.no viser at personer med denne bakgrunnen har tre ganger så stor sannsynlighet for å ende opp med jobb i staten som resten av arbeidsstyrken.

Sverke forteller at han ikke har noen klar formening om hvor han kommer til å ende opp, men er ikke fremmed for tanken om å jobbe i staten.

– Jeg liker å lese, analysere og skrive, men om jeg ender opp i media, næringsliv, staten eller akademia er vanskelig å si.

Masterstudenten forteller at han har valgt studieretning først og fremst på bakgrunn av interesse. Faktorer som lønn og jobbmuligheter har ikke spilt noe særlig inn.

– Hva jeg jobber med er viktigere enn hvor jeg jobber. Jeg er åpen for det meste så lenge jeg kan jobbe med noe spennende, sier han.

Mastergrad og butikkjobb

Utdanning.no registrerer arbeidsplassen til nyutdannede i flere kategorier. En av dem er antall personer med mastergrad som jobber i butikk. Grunnen til dette er at det er regnet som en type jobb som ikke krever høyere utdannelse.

Personer med utdannelse innenfor statsvitenskap, juss og psykologi har lav sannsynlighet for å ende opp som butikkansatte, men for dem med master i litteraturstudier er det verre. Selv om de fleste får en relevant jobb var det i 2014 unaturlig mange som måtte jobbe som butikkansatt. Av 514 nyutdannede jobbet 31 i butikk.

Les også: Utdanningene som sikrer deg jobb

I arbeidet med sin bok «Vi med master», intervjuet Lars Hasvoll Bakke en rekke personer med mastergrad som ikke fikk en relevant jobb. Flere av dem han intervjuet endte opp i typiske butikkjobber. Det er én han husker spesielt godt.

– Hun hadde vært på et intervju som hun karakteriserte som drømmejobben, men fikk den ikke. Kort tid etter fikk hun jobb i dagligvarebutikk. En dag sa en kunde «Heisann, var det her du endte opp?». Det var en av de som hadde intervjuet henne til drømmejobben, sier Bakke

– Hun var som mange andre jeg intervjuet svært arbeidsom. Da hun ikke fant en relevant jobb, valgte hun å ta en jobb i dagligvarebutikk.

Bakke tror at grunnen til at folk med mastergrad ikke alltid finner relevante jobber er at det i flere studieretninger utdannes for mange.

... Og så mye tjener du

Kandidatundersøkelsen, publisert av NIFU, viser at gjennomsnittlig månedslønn hos heltidsansatte i november 2015 – omkring et halvt år etter eksamen – var 39 200 kroner. De høyeste gjennomsnittslønningene finner man hos mastergradskandidater på lærer- og pedagogikkutdanninger, mens de lavest lønnede var masterutdannede fra juridiske fag.

Her er den gjennomsnittlige månedslønnen for nyutdannede med mastergrad:

Lærer og pedagogikkutdanninger: 40.580 kroner

Sivilingeniører: 40.480 kroner

Humanistiske og estetiske fag: 39.200 kroner

Økonomisk-administrative fag 39.350 kroner

Helse og sosialfag: 39.730 kroner

Naturvitenskapelige og tekniske fag: 39.460 kroner

Primærnæringsfag: 38.890 kroner

Realister: 38.710 kroner

Samfunnsfagene: 38.500 kroner

Idrettsfag: 36.480 kroner

Juridiske fag: 36.470 kroner

– Snakk om betingelser

Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret, råder studentene til å være bevisst på sine ene lønnsrettigheter og hvordan de skal gå frem i samtaler om lønn. Det er for eksempel helt vanlig å snakke om lønn allerede på jobbintervjuet, men det kan lønne seg å på forhånd vite hva som er vanlig lønnsnivå for tilsvarende stillinger.

– Forsøk å la arbeidsgiver komme med første utspill. Snakk heller om betingelser i stedet for kun kroner og øre. Få arbeidsgiver til å snakke om hele pakka – pensjon, lønn, goder, arbeidstid, ferie med mer. Det er som regel ikke alt for mye og forhandle om. Er man nyutdannet, har arbeidsgiver av en viss størrelse ofte en praksis på nivå de ønsker å sette lønn, sier Hellsten og legger til:

Få arbeidsgivere er dessuten interessert i å lure noen, og man finner fort ut om man ligger på et annet nivå lønnsmessig enn kollegaene sine, sier Hellsten.

benediht@universitas.no

Powered by Labrador CMS