Gikk for geofag: Andreårsstudentene Vegard Paulsen (22) og Eirik Olsen (21) valgte begge å studere geofag ved Universitetet i Oslo, fordi de hadde en svært engasjerende lærer under siste året ved Ski Videregående skole.

Flykter fra oljebransjen

20 000 norske studenter har vurdert å bytte studie som følge av den pågående oljekrisen, viser fersk undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert
Gikk for geofag: Andreårsstudentene Vegard Paulsen (22) og Eirik Olsen (21) valgte begge å studere geofag ved Universitetet i Oslo, fordi de hadde en svært engasjerende lærer under siste året ved Ski Videregående skole.

Hele sju prosent av alle norske studenter sier de har vurdert å endre studieløp grunnet den pågående oljekrisen. Av studentmassen i Norge tilsvarer dette 20 000 studenter. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Universitas.

– Oljebransjen er ikke attraktiv nå. Den er vanskelig å komme inn i, og dermed er det mange studenter her som velger andre retninger, forteller Eirik Olsen (21).

Sammen med kompisen Vegard Paulsen (22) studerer han geofag på andre året ved Universitetet i Oslo (UiO).

Frykter spissere albuer

Begge studentene forteller at oljekrisen har vært et tema i klassemiljøet, og er redde for at krisen kan føre til økt konkurranse.

– De som ville gått over i oljebransjen velger nå isteden å satse på andre retninger, noe som skaper konkurranse om plassene, sier Paulsen.

22-åringen forteller også at klassen har opplevd et stort frafall det siste året, men ønsker ikke å spekulere i om det skyldes de dårlige utsiktene i arbeidsmarkedet.

– Da vi begynte i fjor var vi 80 studenter, og nå er vi nærmere 50, ilegger han.

Ingen av de to har vurdert å bytte studium på grunn av oljekrisen, ettersom de selv ønsker å satse på andre retninger innenfor geofag. Olsen røper likevel at han ikke utelukker en karriere i oljenæringen dersom krisen skulle snu.

Bør tenke seg om

Gisle Hellsten, leder for karrieresenteret ved UiO, mener studenter som vurderer å bytte studie bør tenke seg om mer enn en gang før de tar et endelig valg.

Advarer: Gisle Hellsten, leder for karrieresenteret ved UiO, fraråder studentene å la øyeblikkstemperaturen påvirke fremtidige valg. Arkivfoto: Håkon Benjaminsen.

– Det beste du kan gjøre er å ha et bredt analysegrunnlag. Les gjerne om den ekstreme nedgangen og oppsigelsene i mediene, men se samtidig problemet i et langsiktig perspektiv, anbefaler han.

Hellsten understreker også at studenter med kompetanse innenfor realfag har et nedslagsfelt i arbeidsmarkedet som når langt utenfor oljenæringen.

– Ikke la øyeblikkstemperaturen styre fremtidige valg. Gårsdagens teknologi er helt avgjørende for utviklingen av morgendagens teknologi. Vi vil ikke få fortgang på fornybar energi med mindre vi tar i bruk den eksisterende teknologien, påpeker han.

Therese Eia Lerøen, leder i NSO, mener studentene selv må avgjøre om dagens situasjon skal få påvirke studievalget eller ei.

– Alle ønsker å sikre fremtiden sin. Når man leser mange nok saker om høy arbeidsledighet og store oppsigelser i næringen, er det ganske forståelig at studentene bytter til noe annet de finner interessant, sier hun.

Les mer: Dette frykter studentene mest

Merker søkernedgang

Statistikk fra Samordna opptak viser at antall søkere til geofag ved UiO har gått fra 761 i 2013, til 637 søkere i 2015, en nedgang på drøye 16 prosent. Brit Lisa Skjelkvåle, leder ved Instituttet for geofag, tror nedgangen skyldes dagens trange kår i oljenæringen.

– Studenter ønsker å ta en utdanning for å få seg jobb etterpå. Mange som kommer til oss ønsker å jobbe med petroleum. Men, selv om vi har opplevd en liten nedgang de to siste årene har vi hatt så stor oversøkning at det har vært mer enn nok søkere å ta av, sier Skjelkvåle.

I Sentios undersøkelse fikk deltakerne også spørsmål om hva de trodde ville påvirke fremtiden deres mest. 29 prosent av deltakerne svarte krisen i petroleumsnæringen, og dermed er det bare klimaendringer som skremmer norske studenter mer enn fallet i oljeprisene. Likevel har ikke Skjelkvåle merket noen større interesse for de grønnere fagene ved instituttet.

– Selv om vi ikke har sett noen økt dragning mot de grønne næringene, har vi blitt mye sterkere på dette de siste årene, noe vi håper studentene oppdager, understreker hun.

Det er ingen ting som tyder på at de skal slukke lysene i Nordsjøen enda

Gisle Hellsten, Leder for karrieresenteret ved UiO

Tror krisen kan snu

Instituttlederen forteller at de ikke har satt inn noen spesielle tiltak for å forberede studentene på et tøffere arbeidsmarked, men understreker at geofag også tilbyr utdanning innen andre områder.

– Dette er ikke noe stort tema på instituttet. Oljenæringen har beveget seg i sykluser siden den startet opp i Norge på 80-tallet. Vi har sett store «boomer» som har gitt nye jobber, etterfulgt av stillere perioder igjen, sier Skjelkvåle.

Hun får støtte av Are Turmo, kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Han mener derimot at statistikken fra Sentio viser en positiv holdning blant studentene.

– Når 90 prosent av norske studenter svarer at de ikke vurderer å endre studie, er det er klart uttrykk for at de evner å se litt forbi den konjunkturen vi er inne i nå. Studentene klarer å se forbi det bildet som skapes av mediene og tenker langsiktig, sier han.

30 000 jobber forsvunnet

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det var 134.000 arbeidsløse i Norge i mars i år. Det tilsvarer 4,8 prosent av arbeidsstyrken. En oversikt publisert i februar viser at over 30 000 oljejobber er blitt borte siden 2014, og statistikken antyder at tallet kan dobles i fremtiden. Likevel mener både Skjelkvåle og Turmo at oljekrisen kan komme til å snu i løpet av få år.

– Det er trist å miste studenter, vi vil jo at gangene skal være fulle av liv. Samtidig har vi litt is i magen, historien har jo vist at slike ting varer noen år, også tar det seg opp igjen, understreker Skjelkvåle.

Fortsatt lys i Nordsjøen

Verken Hellsten, Skjelkvåle eller Turmo vil anbefale studenter å bytte studie på grunn av usikkerheter i arbeidsmarkedet.

– Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Norge trenger denne typen kompetanse samtidig som vi satser ytterligere på å øke kompetansen mot grønne næringer, sier Turmo.

Han får støtte av Hellsten ved Karrieresenteret.

– Det er ingen ting som tyder på at de skal slukke lysene i Nordsjøen enda. Johan Sverdrup-feltet har nettopp satt i gang og det vil vare i 50 eller 60 år til, poengterer han.

Powered by Labrador CMS