Utdanning mot terror i Russland

Situasjonen i de russiske republikkene i Nord-Kaukasus er spent.

Senest i slutten av oktober drepte selvmordsbombere henholdsvis seks og nitten mennesker i byen Volgograd. Bak angrepene står angivelig «de sorte enkene», et terrornettverk hovedsakelig bestående av kvinner som har mistet sine ektemenn. De nordkaukasiske islamistopprørernes leder, Doku Umarov, har varslet at terrorangrepene vil bli intensivert før OL i Sotsji.

Universitetssektoren preges av terroren, men kan også være en del av løsningen.

Gammel konflikt

Historien om de sorte enkene bunner i en betent, historisk konflikt om Tsjetsjenia i Russland, forklarer Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og en av Norges fremste russlandseksperter. Hun tror potensielle terrorister blir mindre radikalisert av å gå på universiteter.

– Hele bakgrunnen for radikaliseringen er at dette er mennesker som har levd i total krigstilstand. Hvis disse menneskene får sine grunnleggende rettigheter og behov dekket, eksempelvis gjennom utdannelse, kan det virke i retning deradikalisering.

Svake og svært begrensede universiteter kan slik ha påvirket konflikten.

Nord-Kaukasus er et område hvor flesteparten er muslimer. Lederen i føderasjonsrepublikken Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, er ifølge Wilhelmsen svært autoritær og har sørget for å politisere alle sider ved samfunnslivet – også universitetene.

Universitetene kan være møteplass

Russiske Olga Voronchikhina (26) er masterstudent ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere studert informasjonsteknologi og økonomi ved universitetet i Volgograd og i Moskva og frykter splittelse mellom folkegruppene i Russland.

– Mange tenker stygge ting om muslimene, og mange muslimer tenker også stygge tanker om andre russere. Vi er alle mennesker. Noen må skape muligheter for at folk kan kommunisere og diskutere – universitetene kan være stedet for dette, sier hun.

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), er enig med Voronchikhina og Wilhelmsen i at universiteter kan ha en deradikaliserende effekt, men påpeker likevel at det ikke er noen automatikk i dette.

– Historisk har utdanning vist seg temmelig irrelevant, sier han og peker på både nazistene bak Holocaust og deres doktorgrader, og terrorister i Al-Qaida med sin universitetsutdannelse. I verste fall kan universiteter skjerpe den radikale argumentasjonen.

Spor etter Sovjet

Utdanningssystemet i Russland er fremdeles preget av den tidligere Sovjetunionen, hvor alle måtte formidle marxistisk ideologi.

Wilhelmsen forteller hvordan de to krigene i Tsjetsjenia har vært avgjørende for fremveksten av de russiske selvmordsbomberne.

– Sivilbefolkningen ble hardt rammet under krigene. Det foregikk grove menneskerettighetsbrudd. Det gjorde at en del kvinner ble villige til å bruke seg selv for å hevne seg mot russiske militære og styresmakter.

Nå fryktes det for De olympiske leker i 2014, og hva de sorte enkene kan finne på. Wilhelmsen påpeker at russiske myndigheter har streng kontroll og et enormt sikkerhetsopplegg rundt Sotsji, men at det er umulig å ha full kontroll.

Myndighetene har derimot fått god kontroll over mediene de siste 15 årene.

– Den jevne russer vet ikke hva som skjer i Nord-Kaukasus. En annen ting er at befolkningen nærmest får et normalisert forhold til terrorisme fordi Russland har en 10-15 års historie med dette, sier Wilhelmsen.

Tror kommunikasjon er svaret

Voronchikhina tror russiske studenter er redde for å si sin mening.

– Jeg merket det selv da jeg bodde i Moskva. Generelt er det farlig å si det man mener. Er du student kan du få vanskeligheter i studiene dine, for eksempel ved at du får papirer du trenger tregt med vilje fra administrasjonens side.

Nå frykter hun at splittelse og avsky ved hennes gamle universitet i Volgograd – mye på grunn av propaganda i mediene.

– Da jeg leste russiske nyheter, fikk jeg inntrykk av at noen vil at jeg skal begynne å hate muslimene i Sør-Russland.

Wilhelmsen støtter Voronchikhinas bekymringer og forklarer hvordan meningsmålinger nå viser økt fremmedfrykt for mennesker fra Nord-Kaukasus-området.

Løsningen er kommunikasjon, mener Voronchikhina, som håper universitetene kan bidra til dette.

– Hvis vi lærer hverandres kultur å kjenne, vil det bli mye lettere å forstå hverandre, tror hun og håper på et trygt Russland i fremtiden.