Kunnskapssamfunnet er innen rekkevidde...

Snoen mener det finnes en rekke eksempler fra både høyre- og venstresiden på at man ikke vil erkjenne eller snu seg etter forskning.

– Det kan få store konsekvenser å ta feil av virkeligheten, sier Minerva-kommentatoren.

Som tidligere partipolitiker i Frp og Høyre, og aktiv i flere liberalistiske tidsskrifter og tankesmier, kjenner Snoen godt til tematikken. Han mener politikere har et ansvar for å informere seg om kunnskapen i samfunnet.

– Men det vil alltid være en viss risiko knyttet til hvilken forskning man skal bruke, og til slutt koker det ned til en avveining av hvilken virkelighetsbeskrivelse som er den mest sannsynlige.

Snoen mener det dreier seg om partienes uvilje mot det som ikke passer inn i deres verdensbilde.

– Dette kan igjen føre til at man benekter kunnskap som gir virkemidler man ikke liker, sier han.

– Uholdbar situasjon

At politikere overser forskning, ble sist eksemplifisert i debatten om asylpolitikk. Den blusset nylig opp igjen da tre passasjerer på Valdresekspressen ble drept av en asylsøker i november. Nå ønsker man å hindre lignende tilfeller i fremtiden, og de ulike formene for asylmottak er noe av det mest omdiskuterte.

Berit Berg, professor ved NTNU, har forsket på ulike typer asylmottak siden 1990, og deltok senest i 2011 i en offentlig utredning som evaluerte hele det norske mottakssystemet.

Hun er oppgitt over den nye regjeringens forslag til såkalte retursentre, og mener det i praksis innebærer en videreføring av de omstridte ventemottakene som ble avviklet av den rødgrønne regjeringen.

– Man så hvor uholdbar situasjonen var på disse institusjonene. Alle beboerne hadde fått avslag på asylsøknaden sin, og disse mottakene fungerte som trykkokere. De som bodde der var fortvilte, skuffet, sinte og slitne, sier Berg.

Hun mener det er vanskelig å se for seg at slike sentre kan bli noe annet enn passiv dyrking av håpløshet. Hun mener også at den borgerlige regjeringen har vært lite konkrete på hva de ser for seg med de såkalte retursentrene.

– Den borgerlige regjeringen skriver i regjeringserklæringen at de vil gå inn for såkalt «differensierte» mottak. Integreringsmottakene skal «fremme integrering» og retursentre skal «fremme retur», hva nå enn det innebærer, sier hun.

Frykter menneskelekkasje

– Jeg vil gjerne lytte til forskerne, men de må påvise alternativer som gir den samme effektiviteten når det gjelder å sikre uttransportering, og håndhevelse av Utlendingsloven, svarer stortingsrepresentant for Høyre, Michael Tetzschner, og legger til:

– Vi trenger ikke forskning for å vise at verden ikke er ideell.

Tetzschner forteller at han gjerne vil høre på forskerne hvis de kan tilby en mer effektiv hjemsendelse og metoder for å håndtere dem som vil unnvære seg dette.

– Det hadde selvfølgelig vært bedre om alle som kom til landet kunne plasseres i boliger uten noen form for kontroll.

Men han mener vi da ville fått en lekkasje av mennesker uten rett til flyktningeopphold.

– Disse ville igjen ha forsvunnet ut av radaren, og krevd mye ekstra ressurser, sier han.

Løsningene finnes

– Hvis Tetzschner vil ha dialog, setter jeg meg på første fly fra Trondheim, sier Berg.

Hun forteller at utredningen om det norske mottakssystemet ble lansert like før 22.juli, og at det som en følge av dette ikke ble mye debatt rundt mulige løsninger på utfordringene rundt asylmottak.

– Vi foreslår en rekke tiltak som kan fjerne behovet for slike sentre, og et av forslagene går for eksempel ut på å redusere ventetiden i alle ledd, slik at denne typen sentre blir helt unødvendige, sier hun.

Berg understreker at hun ikke har sett noen forskere som har støttet en videreføring av de omstridte mottakene hvor samtlige beboere har fått avslag på asylsøknad. Hun mener det er med god grunn.

Omstridt virkelighet

Jan Arild Snoen understreker at han har stor respekt for forskningen, men mener likevel mange forskere har et for teknokratisk syn på verden.

– Mange forskere tror at bare man leter nok etter kunnskap vil det riktige svaret gi seg selv. Jeg tror ikke det er mulig eller ønskelig å oppnå et samfunn hvor forskningen gir svar på alt.

Han mener at det alltid vil være et rom i politikken som må fylles med ideologi og normer og en debatt om hva som er den beste og mest relevante forskningen på et gitt område.

– Men jeg tror faktisk ikke vi er så langt unna kunnskapssamfunnet i dagens utøvende politikk, sier han.