– Nordmenn må tørre å debattere

Ute er det høstvær og kaldt, men i et lite auditorium på Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern stiger temperaturen. Høye stemmer kjemper om å overgå hverandre, mens det noteres ivrig på papir og bankes hardt i skrivepulter.

Det er møte i debattklubben ved Universitetet i Oslo (UiO). Norway Debate ble stiftet i januar av bulgarske Meglena Antonova og slovenske Martin Breskvar. Studentene var begge vant til en god debattkultur ved universitetene i sine hjemland.

Da de kom til UiO ble de overrasket over at det ikke fantes en debattklubb.

– Norske studenter er opptatt av temaer som demokrati og likestilling, men det virker som de heller inngår kompromisser framfor å ta en skikkelig debatt, sier Simon Fleischmann, kommunikasjonsansvarlig i klubben.

Angriper argumenter

Fleischmann og de andre klubbmedlemmene tror norske studenter er altfor sjenerte og derfor ukomfortable i situasjoner der de skal argumentere for en sak. De understreker at klubbens debattkvelder ikke handler om å angripe den enkelte debattant, men argumentene som legges fram.

– Det gjelder å tørre å slippe seg løs. Det er ikke så farlig om du stotrer og stammer litt, eller at du ikke er flytende i engelsk. Her mobber vi ingen, sier klubbmedlem Julia Gundlach.

Temaene som tas opp til debatt på Norway Debate, kan være hva som helst. Alle medlemmene kan komme med forslag, og siden de kommer fra så ulike fagmiljøer som juss, fysikk og biologi, er det stor variasjon i interesser og kunnskap.

Hasj, religion og Facebook

Etter å ha stemt over hvilken sak som skal debatteres, deles medlemmene inn i tilfeldige lag som enten skal argumentere for eller mot den valgte saken, uavhengig av personlige standpunkter. To medlemmer får ansvaret for å passe tiden underveis og kåre en vinner til slutt. Femten minutter gis til forberedelse av argumenter.

– Vi debatterer etter samme mønster som i det britiske parlamentet, sier klubbens leder Meglena Antonova.

Det betyr at lagene annenhver gang sender opp en taler slik at det hele tiden er en veksling mellom for- og motargumenter. Hver taler får fem minutter til sitt innlegg, der det i første og siste minutt er åpent for spørsmål og korrigeringer fra de opponerende lagene.

De to siste talerne oppsummerer argumentene fra begge sider, og deretter kåres vinneren.

– En gang diskuterte vi legalisering av hasj. Et av medlemmene studerer biologi og kunne utrolig mye om cannabisplanten. Vi andre lærte mye nytt, sier Antonova.

De har også diskutert om religion kan være mer til skade enn nytte, og om foreldre burde få tilgang til sine barns kontoer på sosiale medier.

Populært internasjonalt

Organiserte debatter oppstod da den kulturelle offentligheten vokste fram i Europa på 1700-tallet. Debatter fant sted på kaféer, i aviser og i debattmøter, der de mest overbevisende argumentene skulle være avgjørende i moralske og politiske spørsmål – framfor private og økonomisk interesser.

Å lære seg kunsten å debattere godt var derfor helt nødvendig.

Dette er også målet til studentene som er med i Norway Debate. Debattklubber er i dag utbredt i Storbritannia, særlig ved eliteuniversiteter som Oxford og London School of Economics – og også populære ved universiteter i USA, Australia, Baltikum og Sverige.

Men altså ikke i Norge.

Ønsker seg flere medlemmer

Norway Debate, som hevder at de er Norges eneste debattklubb, ønsker seg flere medlemmer – særlig norske.

– Det er gjort forsøk på å danne en debattklubb ved UiO tidligere, men den kunne ikke holdes i live fordi det også da var flest utenlandske studenter som var aktive. Da de reiste fra Norge, døde klubben ut. Derfor vil vi gjerne ha med flere nordmenn, sier Fleischmann.

Han frister med at kunsten å kunne debattere er nyttig i flere sammenhenger.

– Man blir sikrere på seg selv og slapper mer av foran en folkemengde. Det er verdifullt i skole- og jobbsammenheng der man stadig skal presentere sine synspunkter for andre. Og siden vi debatterer på engelsk blir man bedre i språket, sier Julia Gundlach.