Spår økonomoverskudd

Selv om etterspørselen etter økonomer øker, vil det bli vanskeligere for økonomene å få jobb, viser ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Når man pøser på med penger i ett utdanningsområde vil det nå et metningspunkt. Dette er noe utdanningsinstitusjonene bør ta inn over seg, så de ikke oppretter flere studieplasser, sier Eline Stølan, leder for studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og student på andre året på økonomi og administrasjon.

Høgskolen har opplevd en kraftig vekst til bachelor- og masterprogrammene i økonomi og administrasjon de siste årene, noe Stølan nå mener de ikke kan fortsette med.

– Istedenfor å trappe opp bør man nå prøve å stabilisere antallet så det treffer behovet bedre, sier hun.

Nytt for HiOA

Ifølge SSB vil det i 2030 vil det være behov for omtrent 215 000 økonomi- og administrasjonsutdannede, mens det vil være over 265 000 personer med en slik bachelor- eller mastergrad.

Trine Ellekjær, leder for institutt for økonomi og administrasjon ved HiOA, forteller at dette er ny informasjon, og at de ennå ikke vet hvordan det vil påvirke dem.

– Tidligere framskrivninger har bare gått på etterspørsel og at den vil øke, sier Ellekjær.

Hun mener det ikke er noen grunn til panikk.

– Det vil bli hardere konkurranse om de rene økonomjobbene, men det store antallet økonomer vi utdanner er bachelorkandidater. En med bachelorgrad i økonomi og administrasjon har en veldig generell utdanning, og kan ta mange forskjellige jobber, sier hun.

Instituttlederen tror også at de nye tallene i seg selv kan være med på å dempe økningen i antall utdannede økonomer.

– Jeg vil tro at de unge som søker seg inn på økonomi og administrasjon ser på jobbmuligheter når de velger hva de skal søke. Hvis søkerne tar denne informasjonen innover seg, kan det jo hende at søkertallet ikke vil vokse så mye, spekulerer hun.

Mulig å unngå

Om det ikke er det ennå, kan det bli et problem for dem som er nyutdannet i 2030 å få seg jobb, mener Eline Stølan. Hun ber utdanningsinstitusjonene ta ansvar før det er for sent.

– Det handler om å ta samfunnsansvar som institusjon og ikke bare gjøre det som fyller pengepungen. De kan ikke utdanne folk til arbeidsledighet, sier økonomistudenten, og legger til:

– Man bør kunne unngå en slik situasjon, siden det er såpass lenge til.

Mangler lærere og sykepleiere

Forskningssjef i SSB og prosjektleder for rapporten, Nils Martin Stølen, mener at økonomoverskuddet ikke er vårt største problem framover.

– At det kan bli mangel på arbeidskraft i noen utdanningsretninger er et større problem enn at det blir overskudd i andre, sier han.

Av rapporten kommer det fram at behovet for utdannede sykepleiere og lærere vil øke. Om ikke noe gjøres med disse studiene, vil det gjøre kvaliteten på helsetjenestene og skolene dårligere.

– Arbeidsgiverne vil ansette flere ufaglærte i helsesektoren, og det vil bli vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere. Er de ansatte dårligere kvalifisert enn de kunne vært, så blir tjenestene dårligere, sier Stølen.

Han mener dette er noe politikerne må ta inn over seg, og at det er lite utdanningsinstitusjonene selv kan gjøre med det.

– Utdanningspolitikken bør rettes inn slik at forskjellene mellom tilbud og etterspørsel blir mindre enn hva disse framskrivningene viser. Ungdom bør gis en pekepinn om hva de bør velge om de er usikre, sier han.