Studentpolitisk svarteper

NYHETSKOMMENTAR: Mandag ble det klart: Endelig tok den rødgrønne regjeringen skrittet fra fagre lovnader om elleve måneders studiefinansiering, til en konkret satsing. Det stod der, i statsbudsjettet!

Nåværende og tidligere studentledere gikk bananas på sosiale medier, og overgikk hverandre i hyllester, store bokstaver og utropstegn i en eneste kollektiv fellatio over hvor flinke de alle hadde vært. «I dag er dere alle helter og denne seieren er deres framfor noen andre!», skrev Tuva Wettland, fagpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), på Facebook over bildet av et ølglass. Det hele var for godt til å være sant.

Problemet er bare at studentlederne ikke har noe særlig å rope hurra for. I stedet for å feire med øl, burde de helle kaldt vann i årene. Timer tidligere, på mandag, sa nemlig Erna Solberg at budsjettvinnerne ikke måtte glede seg for tidlig. Det den rødgrønne regjeringen hadde gjort var nemlig å sende regninga til 2015, og det var slett ikke sikkert at den nye regjeringen kom til å betale den.

På Dagsnytt atten på NRK forsøkte finansminister Sigbjørn Johnsen å ro seg unna: «Ølløv måneders studiestøtte …» – sa han, og smurte ekstra tjukt på med jovial hedmarksdialekt – «… er viktig fordi studentene skal føle at de har det bra, det er viktig for kunnskapssamfunnet».

Men hvorfor hadde ikke de rødgrønne innført det før, hvis det var så viktig for dem? Alle de tre partiene har hatt elleve måneders studiefinansiering i sine programmer. Under arbeidet med både den første og den andre Soria Moria-erklæringen ble økt studiestøtte forhandlet bort. Saken har heller ikke blitt flagget i valgkampene. Mye tyder på at det rett og slett var for dyrt.

Men som Venstre-leder Trine Skei Grande påpeker i denne ukas Universitas, hadde de rødgrønne råd til å sende regninga til 2015-budsjettet. Prislappen er på cirka 600 millioner kroner mer i stipend og rentestøtte, samt 1,8 milliarder mer i lån.

Økt studiestøtte er en snubletråd. Når Clinton-administrasjonen pirket ut W-ene fra tastaturene i Det hvite hus før George W. Bush skulle flytte inn, tenkte de omtrent like mye på norske studenter som de rødgrønne har gjort i denne saken.

Politikere og studentledere Universitas har snakket med denne uka, sier at de rødgrønne riktignok var seint ute med økt studiestøtte – men at Erna nok kommer til å gjennomføre. Rødgrønne politikere smiler i skjegget, fordi de vet at Solberg-regjeringen vil bli upopulær blant studentene om den reverserer.

Men det kan hende at de rødgrønne tok for hardt i denne gangen, og at opinionen gjennomskuer at dette først og fremst var en snubletråd. Ironisk nok har de rødgrønne partiene satt fokus på sin egen manglende gjennomføringsevne av likelydende programposter, og rettferdiggjort at Solberg kan reversere økningen med et pennestrøk.

Det smaker av reinspikka populisme og kjepper i hjulene når regjeringen først får ræva i gir noen timer før den søker om avskjed.

Det er synd, fordi de rødgrønnes taktløshet allerede har legitimert en eventuell reversering og gjort studentene til en politisk svarteper som ingen vil være stuck med.