Raser mot Kristins lovforslag
Regjeringen har konkludert i saken om ny samskipnadslov: Studentene kan ikke lenger bestemme alene. -Studentstyringen har blitt svekket, sier SiO-styrelederen.
I Universitas på onsdag kunne man lese om Kunnskapsdepartementets (KD) ønske om både 2/3 flertall i Studentsamskipnadene i viktige saker, og muligheten for å oppløse styret i «særlige tilfeller».
I statsråd i dag ble det klart at «kun» den første lovendringen kommer som lovforslag. Dette vil si at SiO trenger 2/3 flertall for å vedta «beslutninger om låneopptak, innvesteringer i nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet som har et kommersielt formål, eller større endringer i studentsamskipnadens interne organisering.»
I skrivende stund holder det med simpelt flertall.
– Dette gir 1/3 mulighet til å velte en sak. Studentstyringen har blitt svekket, sier SiO-styreleder, Marianne Høva Rustberggaard.
– 2/3 flertall verst
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, mener på sin side at dette er en lovendring som vil komme studentene til gode.
– Dette handler om styring av samskipnader i fremtiden, og de trenger en solid ramme. Jeg syns samskipnadene skal legge merke til at vi har kommet dem i møte. Dette er for å forebygge dårlig økonomisk styring, sier hun til Universitas.
Hun mener KD har kommet studentene «tre fjerdedeler i møte». Dette er ikke Rustberggaard enig i.
– Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Hun skriver også at hun hever terskelen for hvilke saker som trenger kvalifisert flertall, men i realiteten er det minimumsforslaget i høringsnotatet som er blitt godkjent i statsråd.
Hun sier hun også tidspunktet er dårlig, og at KD burde ventet til å se hvordan det blir hvis høgskoler slår seg sammen til å bli universiteter.
– Vet ikke om noen tilfeller
Et av argumentene til KD er å forhindre uvettig pengebruk av uerfarne styrer. Men Rustberggaard mener Halvorsen har dårlig empiri på dette området.
– De store samskipnadene, herunder SiO, blir i BDO Noradits sin gjennomgang av samskipnadene fremhevet som veldrevne.
Konkursen til Studentsamskipnaden i Narvik i 2008, er derimot et eksempel på en dårlig drevet samskipnad. Rustberggaard hevder det samme utfallet ville kommet selv med KDs nye lovforslag.
– Dersom kvalifisert flertall hadde blitt brukt i Narvik, ville fortsatt vedtakene blitt gjort, de var enstemmige, sier hun.
Tidligere i uken sa Kristin Halvorsen til Universitas at «Jeg vil ikke henge ut noen, men avgjørelser har blitt tatt i studentpolitikken som tilsier at dette er den beste løsningen.»
Hvor mange tilfeller har dere egentlig av dårlig økonomistyring hos samskipnadene bortsett fra i Narvik?
– Jeg vil ikke gå inn på andre enkelttilfeller, sier Halvorsen til Universitas.
Skei Grande skuffet
I en epost til Universitas skriver Venstre-leder og medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på stortinget, Trine Skei Grande en kommentar om lovendringen.
– Studentsamskipnadene er til for studentene. Det er trist at det første konkrete Kristin Halvorsen gjør etter at hun blir studentenes statsråd er å strupe studentenes innflytelse over eget velferdstilbud, skriver hun.
Hun mener også at samskipnadsloven og finansieringsordningene i dag gir den kontrollen som trengs over samskipnadene.
– Det er merkelig å tro at studentene vil drive vanstyre av sine egne velferdstilbud, mener Grande.
Kristin Halvorsen tror forslaget vil være positivt for studentene.
– Dette skal ikke studentene skal frykte i det hele tatt. Gode beslutninger vil få 2/3 flertall. Dette vil skjerpe alle i et styre, sier hun.
SiO-styrelederen sin på sin side vil også understreke at hun er glad for at man har valgt å gå bort fra forslaget om å avsette styrer og innsette interimstyrer,