Skjeletter levert tilbake etter 96 år

– Tilbakeføringen kan ikke kompensere den urett og smerte som ble påført skoltesamene. Dette skulle aldri ha skjedd, vi beklager det dypt. Ingen motiv kan rettferdiggjøre en slik handling. Forskningen må velge metoder som er religiøst, kulturelt og etisk forsvarlig, sa viserektor Ragnhild Hennum fra Universitetet i Oslo (UiO) i sin tale da de 94 kassene med skjeletter ble gjenbegravet.

Hennum kunne ikke fått beklaget nok for den uretten som ble begått da samefolket søndag fikk levningene av skoltesamene tilbake.

– Vi kan ikke ta tilbake den smerten som fagfolk knyttet til UiO urettmessig gjorde ved inngrep mot et urfolk. Det er den svært trist del av norsk forskningshistorie, sier hun til Finnmarken.

Det ble i 2007 vedtatt at at levningene skulle gis tilbake til samene. Etter 96 år er skjelettene endelig i jorda igjen.

– De skulle aldri ha blitt gravd opp, og jeg kan ikke få beklage nok, sier Hennum.

Delte samer

Sametingspresidenten kritiserte også sterkt den forskningen som ble gjort i tilknytning til UiO.

– Dette er en historisk dag. Den norske stat begikk gravskjending. Gravene ble åpnet fordi noen mente at samene er et primitivt folk. Denne forskningen var et blindspor, sa sametingspresident Egil Olli i sin tale.

Ikke alle samene som møtte fram takket staten for at skjelettene nå ble levert tilbake

– Hva skal jeg bukke for? Vi er frarøvet alt. Og se hvor de legger levningene. Der stod det et fjøs før, skjelettene havner i møkkakjelleren, sier skoltesame Georg Ivanovitz til Dagbladet.

Ivanovitz satte ikke pris på søndagens seremoni.

– De kunne ha kommet med levningene i 2015, da er det akkurat 100 år siden de ble røvet fra oss. Og de burde ha blitt begravd lenger unna møkkakjelleren. Da de gravde ut der, tok de også med seg 15-20 sandsvalereir med unger. Det er ikke fint å behandle liv i naturen slik, sier han.