Bunnpris-dama

Det var april, og pannekakedag i kollektivet. Til pannekaker hører syltetøy, men det hadde vi selvsagt glemt å gå til innkjøp av. Jeg meldte meg frivillig til å stikke i butikken for å handle. Det kunne jo tross alt være at hun jobbet i kveld.

Bunnpris-dama. Det var det vi kalte henne, og jeg hadde fra første gang jeg så henne syntes hun var fantastisk vakker.

Jeg kan huske at hjertet mitt gjorde et lite hopp da jeg entret butikken og fikk øye på henne den kvelden i april. I det karakteristiske helsvarte Bunnpris-antrekket stod hun og ordnet med frukta. Jeg fikk stammet fram et «hei», og smilte nervøst i det jeg passerte henne.

Vi hadde utvekslet et par setninger som kanskje kunne tolkes som forsiktig flørt tidligere, men det var også det.

Jeg stod og beundret et imponerende utvalg syltetøy, mens jeg funderte på hva slags sjarmerende tilnærmelser jeg skulle komme med dersom sjansen bød seg.

Usannsynlig usikker på om det i det hele tatt var noe poeng i «å skru på sjarmen», og med et glass Noras hjemmelaget bringebærsyltetøy i hånda, stod hun plutselig framfor meg.

Jeg skvatt nesten. Hun så sjenert på meg.

– Du…

Hun trakk litt på det.

– Kan jeg spørre deg om noe?

Selvsagt kunne hun det! Bunnpris-dama kunne spørre meg om hva som helst!

– Er du single? spurte hun.

Jeg stotret fram en bekreftelse. Deretter dro hun fram en penn og en skriveblokk. Så skrev hun. Hun skrev telefonnummeret sitt.

– Hvis du har lyst kan du kanskje ringe eller sende meg en melding en dag? Så vi kan finne på noe sammen?

Jeg var lettere paralysert, og i lykkerus. Fra jeg flytta inn i nabolaget over et halvt år tidligere hadde jeg alltid vært svak for Bunnpris-dama. Problemet var bare at hun var for pen til at jeg hadde turt å gjøre noe framstøt. Out of my league, if you catch my drift. Men nå stod altså denne vakre skapningen og ba meg med ut. Meg!

Tre dager seinere dro vi på et klassisk stevnemøte: Middag og kino. Bunnpris-dama og jeg. Det ble en suksess. Og snart var vi et par, Bunnpris-dama og jeg.

Husker du den sommeren da det var knallvær og sol fra skyfri himmel, hele tida? Da det var lyst, godt og varmt, uten en dråpe regn. Husker du ikke? Jeg husker. Det var min første sommer med Bunnpris-dama, og flere skal det bli.