Talekunstnerne

«Ulrik er igjen på krigsstien, og en stakkars kandidat må prøve å forsvare seg mot hele tre innlegg på rappen.»

Studentvalgkampen er i gang. Sigurd K. Berg, kandidat for Sosialdemokratene ved jussen, er i aggressiv disputt med politisk motstander Ulrik Motzfeldt, representant for Karl Johans- lista, i Universitas' diskusjonsforum på nettet.

– Sigurd Berg bruker gjennomgående en spøkefull tone, noe som lar ham holde debatten på et personlig «etos»-nivå, avslører retorikkstudent Georg Kjøll.

Kjøll holder på med siste år av en bachelor i retorikk ved Universitetet i Oslo (UiO), og er en av de første i Norge som kan skilte med denne graden.

– Ved å hevde at motdebattanten er «på krigsstien» ufarliggjør Berg mye av Motzfelds argumentasjon, og insinuerer at det er personlig sinne som er motivet for hans meninger. Og ved at han bruker det ironiske beskjedenhets-toposet «stakkars kandidat» tar han samtidig noe av verdien bort fra debatten generelt, påstår Kjøll.

Berg selv mener det først og fremst er viktig å gjøre seg forstått.

– Også av de som ikke har peiling på politikk. Retorikk er kunsten å tale så folk forstår, sier han, og medgir at han nok bruker følelsesladete ord.

Moteord

– Retorikk er blitt et moteord, sier Andreas Sveen, førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

Han forteller at interessen for retorikk øker.

– Flere og flere er opptatt av retorikk, og det er fint så lenge den brukes positivt. I dag dukker det jo stadig opp nye kommunikasjonsarenaer, og alt går fort, sier Sveen.

Og tilbake på internettdebatten har Motzfeldt kjapt skrevet motsvar til Sigurd K. Berg.

«… i motsetning til Sigurd B.s fraksjon Sosialdemokratene, ønsker KJL å ha personer som er interessert i å faktisk gjøre en jobb på lista vår.»

– Motzfeldt bruker her samme virkemiddel som sin motdebattant, og presupponerer at Sosialdemokratene stiller med giddelause og uengasjerte kandidater på sin liste, kommenterer Georg Kjøll.

Motzfeldt selv ønsker ikke å kommentere saken overfor Universitas.

Kjøll og medstudentene mener det eksisterer en generell oppfatning av retorikk som overtalelseskunst.

– Alle triksene vi bruker i hverdagen er retorikk, sier Maja Sørlundsengen, og forklarer at retorikk er mer enn kunsten å overtale.

Hun blir støttet av studentpolitiker Berg.

– Det er naivt å tro at retorikk bare betyr taleknep, sier Berg, som godt kunne tenke seg at alle studenttillitsvalgte fikk råd fra retorikkstudenter før en politisk diskusjon. Selv har han en bok om retorikkmetoder stående i bokhylla.

Hersketeknikk

I en annen diskusjon på Universitas' forum er Benjamin Jonsrud fra Venstrealliansen i heftig debatt.

«Å misforstå, feilreferere eller ikke gidde å lese hele ytringa til folk er en temmelig utslitt hersketeknikk.» skriver han oppgitt.

– Det å påpeke andres hersketeknikker er en hersketeknikk i seg selv. Men jeg vil påstå at det er en noe mer moralsk hersketeknikk, sier Jonsrud, som prøver å holde seg unna typiske hersketeknikker.

– I hvert fall har jeg bestemt meg for ikke å lære noen nye teknikker, sier han, og understreker at han ikke kunne tenke seg å søke noen retorisk rådgiving.

Jonsrud mener slikt tar bort fokus fra saken. Det er Sveen enig i.

– Retorikk som mediepolitisk rådgivning har blitt utvendig og overfladisk, kun et tips om at sier man noe bestemt, oppfører den andre seg på en ønskelig måte, sier han.

Student Kjøll forklarer at mye ligger automatisert i språket vårt.

– Før het det for eksempel vaskekone, mens vi nå bruker tittelen servicemedarbeider. Ofte brukes språket på en ukritisk måte av alt fra politikere til journalister, sier Kjøll, og treffer blink.