SPENNING: -- Dette er en spenning vi på TF har måttet leve med i 100 år, og det er ikke alltid like lett, sier TF-dekan Helge Kvanvig, som er positiv til islamsk teologi ved universitetet.

Åpne for imamutdanning

Statskirkedebatten skaper nye utfordringer for det kristne teologimonopolet ved universitetet.

Publisert Sist oppdatert

Religionsstatistikk, per 01.01.2004

  • 85,7 % eller 3,9 millioner norske statsborgere er med i statskirken
  • 8,7 % eller 399.000 er med i andre tros- og livssynssamfunn
  • 78.000 er med i ulike islamske trossamfunn, og islam er den nest største religionen i Norge
  • 5,6 % av befolkningen er verken medlem av statskirken eller noe annet tros- og livssynssamfunn
  • Kilde: Statistisk sentralbyrå

Skal universitetet utdanne prester til en kirke som ikke lenger er under staten? Eller kanskje du i framtida kan gå profesjonsstudium imam?

– Etter hvert som den muslimske befolkningen øker, vil etterspørselen etter imamutdanning komme automatisk. Det er naturlig at flere islamske institusjoner kommer til Europa, og da også til Norge, mener Awais Mushtaq, talsperson for Muslimsk Studentsamfunn (MSS).

– Teologi betyr jo læren om Gud. Og da hadde det vært flott om man kunne utdanne prester, imamer og rabbinere side om side, fortsetter Gaute Granlund, fungerende leder i Oslo kristelige studentforbund (OKS).

De er begge enig i at religionene burde være sidestilt på universitetet, selv om 85 prosent av befolkningen er med i statskirken.

– Men universitetet kan ikke opprette en imamutdanning over natten. De som er imamer i Norge i dag, har tatt utdannelsen sin i utlandet, sier Mushtaq.

Begge er opptatt av religionsdialog, og synes det er positivt at det har kommet flere emner på universitetet om disse spørsmålene.

– Religionsfag og emner om religion og samfunn er veldig viktig, før hadde UiO bare ett. Men da lærer man kun om islam, man blir ikke imam av å ta 10 studiepoeng i islam i Europa, sier Mushtaq, som ikke syns det er rart at universitetet ikke utdanner imamer per i dag.

I endring

Helge Kvanvig, dekan på Det teologiske fakultet (TF), mener det ville være svært fint om universitetet også kunne undervist i for eksempel islamsk teologi. Og han tror det er interesse for det.

– Men, sier han,

– Det er krevende. Det må kunne legitimeres under UiOs krav om åpen forskning, og ha legitimitet i muslimske miljøer.

– Kan nye trossamfunn komme under TF?

– Det må ordnes på den mest fornuftige måten, sier Kvanvig, og understreker hvor avgjørende det er å ha med seg samarbeidspartnere i islamske samfunn med på prosessen.

Ifølge Kvanvig er teologifaget er inne i en viktig endringsprosess. Og det har langt fra bare med statskirkeutvalget å gjøre.

– Endringen kommer fortrinnsvis fra det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Teologi har tradisjonelt vært knyttet til kristendommen og dens dialog med det øvrige samfunnet. I et flerreligiøst samfunn må mann også tenke kristen tro i forhold til andre som tror, sier han.

Begge veier

Leder for religionsprogrammet på Det humanistiske fakultet, Torkel Brekke, mener teologifaget kan «gå begge veier».

– Enten kan noen andre ta seg av presteutdanninga, eller, som jeg har foreslått, kan vi utdanne andre trosretninger på universitetet også, sier han.

Brekke påpeker at det står åpent hvor mye faget faktisk må endres. Det samme gjør Trond Skar Dokka, som leder styret for Det praktisk-teologiske seminar.

– Det er ingen automatikk i at faget får en drastisk endring, det er et åpent spørsmål, sier Dokka, som viser til at mange land uten statskirke har presteutdannelse på universitetene.

Spørsmålet om universitetene er ikke behandlet i statens Gjønnes-utvalg, men det kirkelige Bakkevik-utvalget for noen år siden, som Dokka satt i, var så vidt innom spørsmålet.

– Vi kom vel fram til at det spørsmålet må stå ganske åpent, sier han.

Powered by Labrador CMS