Jubileumsfest til 33 millioner
Utstillinger og idéfestivaler utgjorde halvparten av kostnadene.
– Vi har ikke brukt for mye penger, sier jubileumsgeneral Inger Stray Lien.
Jubileumsarrangementene til Universitetet i Oslo (UiO) fikk til slutt en samlet prislapp på 33 millioner kroner. Det viser regnskapet til 200-årsjubileet som Universitas har fått tilgang til.
– Vi synes det har vært et fantastisk spennende år, sier Inger Stray Lien, leder for prosjektorganisasjonen UiO 200.
– Vi har hatt fullt hus på nesten alt vi har arrangert. Vi har fått 1500 presseoppslag gjennom året, og nesten uten unntak positiv oppmerksomhet. Sett fra vår side er vi glad for at de store arrangementene har gått bra, uten store katastrofer, sier Stray Lien.
Hun avviser at UiO har brukt for mye penger på jubileet.
Jubileet har vært til glede for mange, vi har ikke feiret oss selv.
Inger Stray Lien, leder av UiO 200.
– 200 er et stort tall, og UiO er en viktig institusjon. Jubileet har vært til glede for mange, vi har ikke feiret oss selv, sier Stray Lien.
Ekstrern millionstøtte
Den største utgiftsposten i jubileumsregnskapet, er posten for utstillinger, som UiO 200 har brukt 9,5 millioner kroner på.
– Kostnadsposten for utstillinger er størst fordi den også består av eksterne bidrag. Det er utstillinger det er enklest å få ekstern støtte for, og det er dyrt å lage utstillinger, sier Stray Lien.
UiO har fått totalt 8,7 millioner kroner i ekstern støtte til jubileet. De største bidragsyterne er Sparebankstiftelsen (2,2 millioner), Utenriksdepartementet (1,8 millioner kroner), Anders Jahre-stiftelser (1,1 millioner kroner) og Fritt Ord (1,1 millioner kroner). Dermed har ikke UiO 200 trengt å bruke mer penger enn budsjettert.
Ukjent totalsum
I tillegg til de 33 millionene som er brukt av UiO 200, har Universitetets fakulteter og museer brukt egne midler på jubileumsarrangementer. Derfor er det ingen som vet hvor mye jubileet egentlig kostet totalt.
Leder for UiO 200 vedgår at hun ikke har fullstendig oversikt over alle pengene som er brukt i anledningen 200-årsjubileum.
– Hvor mye har jubileet kostet totalt, altså inkludert kostnader hos andre enn UiO 200?
– Det vet jeg ikke. Vi har aldri hatt som ambisjon å finne ut av det, sier Stray Lien.
Ikke bare for «hotshots»
Leder av Studentparlamentet ved UiO, Stian Skaalbones, mener jubileumsmillionene var vel anvendt.
– Idéfestivalene har vært særlig positive, og det var bra at vi fikk en festhelg med stor konsert og gratis cava til alle. Man kunne valgt å ha en fest kun for ledere og «hotshots» i universitetsmiljøet, men man valgte å ha det åpent for alle, sier Skaalbones.
– Var det rimelig å bruke 350 000 kroner på småborgerlig kvasi-champagne?
– Det kan man alltids diskutere, men hvis man vil ha med alle, var det det man måtte betale. Det er positivt at alle fikk gratis cava, ikke bare noen få utvalgte, parrerer studentlederen.
Fornøyd rektor
UiO-rektor Ole Petter Ottersen mener pengene er vel anvendt og at jubileet virket samlende for Universitetets studenter og ansatte, i tillegg til å være god markedsføring for UiO.
– Vi hadde høye ambisjoner for jubileet. Dette var ikke kun en markering av Universitetet i Oslo, men av Norges første universitet. Etableringen av Universitetet i Oslo hadde betydning for nasjonens utvikling og for det moderne Norge vi ser i dag. Vi hadde derfor sterke forpliktelser overfor det norske samfunn når vi skulle markere opprettelsen av Norges første universitet, skriver Ottersen i en e-post til Universitas.
Han trekker blant annet fram Idéfestivalene som jubileets høydepunkter.
– Dette var så inspirerende at vi også i år planlegger å gjennomføre en
Idéfestival. Kanskje kan dette etablere seg som et fast arrangement for UiO.