1,7 millioner i underskudd

– Dette er et signal om fullstendig vanskjøtsel av langsiktig økonomisk planlegging, sier Marius Lien, representant for studentutvalget ved Fakultet for scenekunst (FS) ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Lien frykter at studentene og undervisningen nå må ta støyten for en merutgift ved FS på 1,7 millioner kroner. Årsaken til budsjettkrisen er tre store sykliske utgiftsposter som alle sammenfaller i år, grunnet studier som ikke har årlig opptak. De kostbare avgangseksamenene til både koreografi- og scenografistudiet avvikles samtidig med oppstart av masterprogrammet i regi, som settes opp for første gang nå i høst. Til sammen er disse ekstrautgiftene beregnet å komme på 1,7 millioner kroner, noe det ikke er budsjettert med.

Suzanne Bjørneboe, dekan ved FS, mener at planleggingen ikke har vært god nok, og sier at budsjettkuttene vil ramme alle studiene ved fakultetet.

– Vi har ikke greid å avsette ressurser til de økte utgiftene i 2008. Dette gjør at året krever mer enn det vi har, sier hun.

– Feigt av ledelsen

Harry Guttormsen, tidligere dekan ved FS, sier at han ved de tre siste budsjettbehandlingene har gjort styret oppmerksom på situasjonen, og blant annet har lagt fram et forslag om opptakskutt. Styret ved KHiO avviste dette forslaget på styremøtet 18. desember i fjor, angivelig for å prioritere studentene, og har heller bedt fakultetet om å omdisponere ressursene internt.

Lien mener dette blir å sette problemstillingen på hodet, og at man derimot nedprioriterer studentene.

– Ledelsen viser at de er feige, da kutt i opptaket ville ført til ramaskrik utad. Kuttene blir i stedet vårt problem, sier han.

Lien mener at fakultetet ideelt sett burde kuttet opptaket på alle linjer, fordi det ifølge ham er viktigere å bevare kvaliteten i utdannelsen.

Cecilie Broch Knudsen, rektor ved KHiO, sier at administrasjonen har som mål å finne løsninger som ikke reduserer studiekvaliteten, men understreker at det er flere forhold som ligger til grunn for at ledelsen nå ønsker en ressursgjennomgang. Hun mener at Liens påstander er unyanserte.

– Det er et påfallende behov for å fordele skyld ved KHiO, heller enn å være villig til å forstå at det er et samlet ansvar å finne løsninger når situasjoner er vanskelige, sier hun.

En langvarig kamp

Broch Knudsen presiserer at det har vært en langvarig kamp mellom de ulike utdanningene ved skolen om fordelingen av ressurser.

– Vi må nå avdekke hva det er med budsjetteringen som har gjort det umulig for de forskjellige utdanningene å ha oversikt over forbruket sitt, sier hun.

Lien mener på sin side at studentene ikke har vært godt nok involvert i prosessen, og at de derfor ikke hadde noen forutsetninger til å vite at situasjonen var så prekær.

Rektoren er uenig og sier at hun har en god dialog med både Lien og studentene. Hun understreker at de har hatt flere møter, blant annet et større allmøte med studenter og faglig ledelse ved fakultetet den 25. januar i år.

– Studentenes bekymringer og også deres forslag blir hørt, sier hun, og understreker at styret har satt midler til side for å tildele ekstra ressurser dersom det viser seg å være nødvendig.

– Det er likevel en selvfølge at styret vil vite om fakultetets nåværende ramme anvendes på en god måte. Saken skal belyses på styremøtet i neste uke, sier hun.

– Har ikke lært

Denne økonomiske krisen føyer seg inn i en lang rekke av budsjettproblematikk etter opprettelsen av KHiO for over ti år siden. Lien mener denne saken begynner å få likhetstrekk med teaterhøyskolekrisen i 1999, da skolestyret gikk av i protest mot ledelsen og studentene aksjonerte nakne foran statsrådene. Han synes det er frustrerende at KHiO ikke lærer av sine feil.

Dekan Bjørneboe mener at årsakene kan være mange til at man ikke er gode nok til sentrale budsjetteringer på KHiO, og at ledelsen mangler langsiktighet i den økonomiske planleggingen. Hun peker på at fakultetet har hatt mange utgifter knyttet til flytting til nye lokaler i gamle Christiania Seilduksfabrikk, hvor hele KHiO etter planen skal samles innen få år.

Disse ekstrautgiftene mener Bjørneboe går ut over fagene. Likevel presiserer hun at de jobber med å finne ut hvor de kan kutte for å berøre studentene minst.

– Utdanning er tross alt skolens verdiskapning, sier Bjørneboe.

Lien synes imidlertid det er mye prat og lite løsninger, og at studentene ikke tas på alvor. Han varsler at studentene vil aksjonere og gå hardere til verks for å få saken fram i lyset.

– Vår produksjon strippes for alt mulig, så kanskje vi bare skulle spilt nakne?