1 av 100 i fast jobb

Kun 4 av de nesten 400 som ble ferdige på politihøgskolen våren 2023 hadde fast jobb i politiet ved slutten av året. Bare 52 prosent av dem hadde noen som helst stilling i politiet. 

– Den situasjonen vi har nå er ganske uhørt, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets fellesforbund.

Til sammen 447 ferdigutdannede fra de siste fire kullene hos Politihøgskolen står uten jobb i politiet, opplyser Hjortland. Verken fast eller midlertidig. I juni uteksamineres et nytt kull på 400.

Utdanning til 1.1 million

Studentene Simen Foss (23) og Simen Nicolaisen (27) er på sitt siste år i politiutdanningen. En bachelorutdanning fra politihøgskolen koster samfunnet 1,1 millioner kroner. Derfor mener Foss at flere hundre uten relevant arbeid betyr flere hundre millioner kroner som kastes ut av vinduet. Samtidig mener begge at de har unik kompetanse. 

– Vi skal sitte på den mest oppdaterte kunnskapen, men dette kommer ikke ut til distriktene fordi vi ikke blir ansatt, sier Foss.

Rektor på politihøgskolen Nina Skarpenes er enig.

– De som kommer ut nå har den mest oppdaterte kompetansen som finnes, for vi prøver å ligge i forkant. I alle fall på digitalt politiarbeid og håndtering av digitale spor så ligger de langt fremme i forhold til noen som har jobbet en del år, sier rektoren og legger til:

– De kan bidra til kompetanseoverføring på samme måte som de selv lærer av de eldre tjenestefolkene. 

Et politisk opptak

Rektor Skarpenes understreker at opptaket til politihøgskolen preges av politiske beslutninger.

– Det er ikke Politihøgskolen som bestemmer hvor mange studenter vi skal ta inn. Det er det regjeringen som bestemmer i statsbudsjettet, så vi leverer på det antallet som blir bestilt av regjeringen, sier Skarpenes.

De to politistudentene er misfornøyde med hvordan politikk har styrt opptaket.

– Ingen av oss studenter forventer å få drømmestillingen rett ut av studiet, men det har kommet til det punktet hvor man ikke forventer å få jobb i det hele tatt, sier Foss.

– Vi vet at politikk er vanskelig og at man ikke bare kan opprette 600 nye stillinger spontant. Vi ønsker en langsiktig plan for mer forutsigbarhet. Sånn kan vi vite om vi burde vente på en politistilling eller begynne på noe annet, legger han til. 

Karriæreendring

Nicolaisen skal ta en master i rettsvitenskap til høsten. Foss har søkt utdanning for å bli brannkonstabel. 

– Vi har jo lyst til å bli politi og vi hadde tatt en stilling hvis det var mulig. Men man må jo være litt realistisk med seg selv, sier Foss. 

Hjortland fra Fellesforbundet sier han har fått tilbakemeldinger om at når de ikke får jobb i politiet så får de det andre steder, blant annet forsvaret, banker eller sikkerhetsbransjen. 

– Vi frykter at når de får jobb og bygger karriere andre steder, så kommer de ikke tilbake til politiet, sier han.

Søke lykken i Sverige?

I Sverige jobbes det med å øke politibemanningen. Målet er hele 10.000 flere politiansatte mot 2025, men de mangler folk.

Dagens svenske lovverk hindrer imidlertid nordmenn i å jobbe som politi i Sverige. Man må være svensk statsborger for å jobbe der. 

«Politiforbundet vil at politikerne utreder muligheten for at norsk politi skal kunne jobbe i Sverige», skriver det svenske Polisförbundet i en e-post til Universitas. 

– Dette var jo veldig aktuelt i 2020. Det ble faktisk vedtatt i riksdagen i 2020 med flertall at de hadde lyst til å la nordmenn jobbe i Sverige, sier Hjortland.

Han legger til at diskusjonen om lovendring falt bort trolig grunnet pandemien. Videre sier han at de likevel primært ønsker at norske politifolk skal kunne jobbe i Norge.

Studentene er ambivalente til å jobbe i Sverige. 

– Jeg hadde nok ikke gjort det, sier Foss, mens studiekameraten er mer åpen for tanken.

– For min del bor jeg nesten på svenskegrensa, så jeg kunne sikkert ha jobbet i Sverige, sier Nicolaisen. 

Begge er enige i at det ville vært interessant for studenter i Norge. Nicolaisen forteller at det svenske politiet tjener mindre enn det norske, men at det helt sikkert hadde vært noen som hadde gjort det midlertidig for å bygge kompetanse. Det er derimot ikke helt det samme å være politi i Sverige og i Norge

– Det er mindre overførbart enn man skulle tro, sier Foss.

– Hvis man vil, så får man det til

Hjortland er derimot positiv til at norske politiutdannede kan jobbe som politi i Sverige, fremfor at de ikke får arbeid i politiet i det hele tatt. Han nevner at det er flere spesifikke politistillinger hvor kompetanseforskjellen er mindre mellom landene. 

I stedet peker han på politisk vilje som hovedhinder.

– Hvis man vil, så får man det til, sier Hjortland.

Rektor på Politihøgskolen Skarpenes anser det også som mulig. 

– At det hadde vært mulig å kvalifisere våre norskutdannede til å jobbe i Sverige, det tror jeg absolutt ville vært en mulighet. Men det er avhengig av svensk lovgivning, sier Skarpenes.

Opptaksfrys

Politiets fellesforbund gikk nylig ut med en anbefaling om å fryse inntaket på Politihøgskolen høsten 2024. 

– Det er et alvorlig signal, men vi kan ikke lenger stå og se på at hundrevis utdannes til arbeidsledighet, sier Hjortland. 

Både rektor og de to studentene fra politihøgskolen er kritiske. Blant annet fordi det vil ta tre år før det vil ha effekt. 

– Vi vet ikke hva behovet blir fremover, det kan godt se veldig annerledes ut om et år enn det gjør i dag. Det er krig i Europa og en helt annen sikkerhetspolitisk situasjon nå enn for to år siden, sier rektor Skarpenes. 

– At vi kommer til å trenge færre politifolk, det tror jeg ikke, legger hun til.

I en e-post til Universitas skriver statssekretær i Justisdepartementet Sigve Bolstad (Sp) at regjeringen er klar over utfordringene til politistudentene. 

«Derfor fikk vi nylig på plass en ekstraordinær bevilgning på 635 millioner kroner for å blant annet opprettholde bemanning», skriver Bolstad. 

I tillegg opplyser han om at 52 prosent av de som ble uteksaminert i fjor var ansatt i politistilling ved utgangen av året.