Valgprofessor Bernt Aardal mener valget til det foreløpige studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) minner om valg før 1919. Vi spør studentleder Daniel Massie.

– Aardal trekker paralleller til valgordningene i nasjonens spede begynnelse. Dere har ikke vurdert å innskrenke kvinners rett til å stemme, kanskje? Hva med å knytte den opp mot kjærestens inntekt? -- Nei, nei. 10 av 18 HiO-delegater var kvinner, og de skal selvfølgelig få stemme.

– Bondeparagrafen tilsa at 2/3 av representantene måtte være fra distriktene. Har HiOA tenkt i lignende baner og vurdert å kvotere inn utkantnisser og annet landsens pakk? -- Jeg kommer jo fra Bergen, og nestlederen er fra Trondheim, men vi har vel ikke noe utpreget mål om dette.

– Før 1919 og etter allmenn stemmerett ble innført, hadde kun de over 25 år stemmerett. Dere har jo tydeligvis latt dere inspirere av fordums valgskikker, men blir det ikke et problem når 80% av studentene er for unge til å stemme? -- Høgskolen i Akershus hadde jo fått flertall med alle de gamle studentene de har. Men det er jo latterlig å utestenge studenter fra å kunne stemme.

– I 1884 måtte mannlige byborgere ha en inntekt på over 800 kr for å kunne stemme – vurderer dere å hindre fattiglusstudenter i å stemme? -- Dette har jeg ikke hørt noe om. Alle studenter skal stemme selv om de er fattige, gravide, har annerledes hudfarge, eller andre ting.

– Personer som gikk på fattigkassa fikk ikke stemmerett før i 1919. Vil dere hindre Lånekasse-studenter i å stemme? -- Nå syns jeg du stiller litt rare spørsmål. Dette vil jeg ha en grundig sitatsjekk på.

– Funker dårlig. Har deadline om en halvtime. Vil du vurdere din stilling? -- Ahh, for en ære! Dette har jeg ventet på. Hvis jeg ikke svarer og tværer ut, må du skrive en firesiders Vi spør?

– Eh, nei. -- Åja. Jeg skal over i en ny stilling snart, så jeg tror ikke det blir relevant.