FORBILDE: Jens Stoltenberg ønsket i ung alder å bli som Agnar Mykles romanfigur Ask Burlefot. En sosialistisk kvinnebedårer med tvilsom moral og lausunge i Nordland.

– Var det, som den engelske fortatteren De Quincy, i en tilstand av åndelig svekkelse, at du som tidsfordriv begynte å beskjeftige deg med sosialøkonomi? -- Ikke helt. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle studere, men ble veldig inspirert til å begynne på sosialøkonomi etter å ha lest om Ask Burlefot i Sangen om den røde Rubin. Jeg fant hele historien...

– Ja, stemmer det. Du har uttalt at du håpet å få det akkurat som Burlefot hvis du begynte å studere økonomi. Var det de mange kvinneerobringene eller viljen til sosialistisk revolusjon du fant tiltalende? -- Høhø. Det var nok en kombinasjon. Jeg ble veldig fascinert av hele fortellingen og livet til Burlefot. I tillegg til å studere økonomi var han jo veldig aktiv i Arbeiderpartiets lokallag.

– Burlefot satt barn på en frisinnet kvinne fra Nordland i ung alder. Var dette noe du tok med i beregningen? -- Nei. Mitt poeng var ikke å kopiere han, men fortellingen inspirerte meg veldig.

– Var det på denne tiden du drev og kastet stein på den amerikanske ambassade? -- Nei, det gjorde jeg litt tidligere.

– Ask Burlefot hevder at en nordmann føler seg moralsk såfremt han sitter vondt. Sitter du vondt? -- Nei.

– Vil det si at du føler deg umoralsk? -- Jeg tror ikke jeg er verken det ene eller andre. Jeg har ikke noe fornuftig mål på det.

– Vi har nå avdekket at du begynte å studere fordi du ønsket å bli en leninistisk rundbrenner. Statsminister, vil du vurdere stillingen din? -- Du har da ikke avdekket noe som helst. Jeg pleier å fortelle denne historien om Burlefot som en morsom anekdote. Jeg bruker det ofte i taler og...

– Altså, dette intervjuet er til baksiden av avisa, og det er litt viktig at du svarer på om du vil vurdere stillingen din. -- Å ja. Nei, det vil jeg ikke.