Viserektor ønsker seg et universitet for ro og rekreasjon

RAGNHILD HENNUM: Viserektor ved Universitetet i Oslo

Ragnhild Hennum, viserektor ved Universitetet i Oslo

– Nei, jeg tror ikke det.

– I heisen du tar hver gang du er på jobb henger det et stort bilde av en lesesal. Har du lagt merke til hva som mangler på dette bildet? -- Ja. Det mangler studenter. Det er bilde av en tom lesesal.

– Nettopp! Bildet portretteren et universitet klinisk fri for denne hardtarbeidende, intelligente rasen! Hvor er det blitt av studentene?! -- Vanskelig å si. Bildet er kanskje tatt på en søndag.

– Synes du egentlig studentene er en pest og en plage? -- Pest og plage er vel litt sterke begrep. Man må finne en sykdom som er litt mindre farlig en pest, men som jurist har jeg egentlig ikke greie på sykdomsmetaforer. Jeg tenker meg en sykdom som antibiotika virker på.

– Hva er det du prøver å si, Hennum? Vil du tvangsmedisinere studentene? -- Spørsmålet om hvem som skal ha medisinen er jo fremdeles veldig uklart. Det syns jeg ikke vi har kommet inn på ennå. Vi må avklare det, kanskje sette ned en komite eller noe.

– Nok utenomsnakk, viserektor. Har dere i ledelsen våte heisdrømmer om et studentfritt universitet? -- Jeg skal ikke uttale meg om drømmene til folk siden det er utenfor mitt kompetanseområde. Men jeg må si at det ser veldig ryddig og fint ut på den lesesalen, og det gjør meg rolig til sinns. Det skyldes nok primært at jeg har det så rotete inne hos meg selv. Så jeg bruker det som en slags rekreasjon, kan du si. Utenom åpningstider er det lett å finne tomme lesesaler, og jeg har fått nøkkel av universitetsdirektøren.

– Inviterer du noen studenter med på disse nattlige lesesalsvandringene? -- Nei, det er nok ikke å anbefale. Jeg er litt mørkredd.

– Har du slike bilder hjemme også? -- Nei. Det burde jeg kanskje hatt.

– Hva med bilder av familien din uten barna? -- Jeg har alltid bilde av alle lammene sammen med sauene, så den sammenlikningen kommer du ikke langt med.

– Hvordan er det å se studenter på Frederikkeplassen etter slike heispsykoser? Får du sjokk? -- Nå har jeg kontor oppe i niende, så det er veldig langt ned og jeg ser veldig dårlig. Dessuten sørger jeg alltid for å svinge til høyre når jeg kommer ut av Administrasjonsbygget. Så jeg er generelt veldig skjermet for det.

– Ha, vi vet nok hva du jobber mot: et universitet utelukkende fylt med rektorer og direktører! Dere vil ta over Blindern og gjøre om hele sulamitten til administrasjonsbygg og rekreasjonssteder for surrete universitetsstyrerepresentanter! Vil du vurdere din stilling etter dette? -- Jeg vurderer min stilling fra jeg våkner om morgenen til jeg går i seng, så dette tilfører ikke noe nytt i så måte.