; "NYTT ÅR, NYE FORBUD: Men hvordan vi skal uttale det nye året, eller noe som helst annet, er det ingen som vil ta ansvar for.")
NYTT ÅR, NYE FORBUD: Men hvordan vi skal uttale det nye året, eller noe som helst annet, er det ingen som vil ta ansvar for.
Maktløs språkforsker går fra jobben
– Er det sant at det blir to-tusen-og-ti-forbud etter nyttår?
; "NYTT ÅR, NYE FORBUD: Men hvordan vi skal uttale det nye året, eller noe som helst annet, er det ingen som vil ta ansvar for.")
NYTT ÅR, NYE FORBUD: Men hvordan vi skal uttale det nye året, eller noe som helst annet, er det ingen som vil ta ansvar for.
Kjell Lars Berge, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UIO
–Hva mener du med det?
– Jeg har hørt at vi må begynne å si tjue-ti i stedet for to-tusen-og-ti.
– Såpass, ja. Det hadde jeg ikke fått med meg.
– Og da slo det meg: Hvordan er det dere innfører nye uttrykk, egentlig? Har dere hemmelige spioner som går rundt og infiltrerer språket til folk med uttrykkene?
–Oi, så dette er seriøse spørsmål?
– Ja, hva ellers?
– Nei, vi har absolutt ikke noen som helst makt når det kommer til dette. Det er folket som bestemmer hvilke utrykk som blir brukt og ikke.
– Er du sikker på det? Jeg tenkte slike viktige endringer kom fra høyere hold. Som Kongen eller norskprofessorer.
–Nei, det er rett og slett flertallet som bestemmer.
– Har du noen personlige knep for å endre språkregler?
–Bruk ordene så mye som mulig! Om du blir en kjempekjent kjendis kan du ha et eget TV-program der du konstant bruker ordene.
– Men jeg er ikke kjendis, og synes det er mye kulere å si «kæmmiz» i stedet for kamerat, og «gæmmiz» i stedet for gammel. Hvor kan jeg henvende meg for å få igjennom disse utrykkene?
– Det er bare å kjøre på og bruke ordene hele tida. Jeg vet ikke om den er sann, men det finnes en myte om hvordan skarre-r’en oppstod. Det var en mann som ikke kunne si r, så han skarret. Og til slutt begynte alle rundt ham å skarre.
– Så hvis jeg vil innføre ord som «feisærn» og «snæckpæck», så bør jeg begynne å si det til alle rundt meg?
– Absolutt. Du kan egentlig gjøre hva du vil med språket. Men hvis du gjør altfor rare ting med setninger kan folk tro du er tom i hodet, utenlandsk eller kanskje gal.
– Utenlandsk og gal? Nei, huff. Men du som professor i norsk språk har ingen som helst makt i hvilke utrykk som blir brukt og ikke brukt her i landet?
–Ingen som helst makt.
– Stakkars deg. Da er det kanskje på tide å vurdere din stilling etter dette?
– Ja. Jeg vil absolutt vurdere stillingen min etter dette.
