- Er det på tide med en språkreform?

2009-09-30

Inga Bostad, «prorektor» ved «Universitetet» i Oslo

- Jeg vil ikke snakke om en reform, med det kan være behov for en ny språkpolitikk i akademia.

- På min gamle ungdomsskole har man erstattet autoritetshevdende og undertrykkende begreper som «klasse», «elev» og «lærer» med «base», «bruker» og «baseleder». Er det aktuelt å gjøre noe tilsvarende på UiO?

- Nei, vi har ingen planer om det, så vidt jeg vet. Språkpolitikk innebærer så mangt. Det dreier seg blant annet om å skrive og undervise på norsk og å holde på norske begreper. Vi må sørge for å få tospråklighet hvor både norsk og engelsk er likestilte.

- Men i dag har vi jo en trespråklighet! De fleste av stillingsbetegnelsene vi bruker kommer fra latin, og gir således assosiasjoner til de autoritære og elitistiske kunnskapsregimene i tida før sosialdemokratiet. Hvorfor bruke ord på språk som ingen under seksti og professornivå forstår? Vi har da fullgode begreper på norsk?

- Ja, men jeg tror språkpolitikken i akademia først og fremst må fokusere på bruken av språket, ikke på stillingstitler.

- For eksempel tenkte jeg at vi kunne erstatte «professor» med «kunnskapsformidler». «Student» kunne vi kalle «kunnskapssøker» eller «kunnskapsbruker». Hva synes du?

- For meg er ikke «professor» en autoritær stillingsbetegnelse. Det er et ord med lange tradisjoner, som er godt innarbeidet i det norske språk. Jeg er derimot negativ til ordet «bruker», som du nevnte. For meg høres det veldig instrumentelt og nedverdigende ut.

- Du må innrømme at denne lingvistiske snobbismen bygger på verdier vi ikke liker å identifisere oss med i dagens Norge? Det norske arbeiderparti har faktisk nettopp vunnet valget - alle skal med!

- Da vil jeg heller reagere mot de engelske ordene «master» og «bachelor». De har opprinnelig maskuline betydninger, og vi burde kanskje revurdere bruken av disse begrepene.

- En språkreform i akademia ville være et kraftfullt symbolsk uttrykk for at dere vil gjøre alvor ut av målet om å styrke norsk som akademisk språk.

- Jo, men jeg mener det finnes andre måter å gjøre det på enn å skifte ut gamle og innholdsrike ord, som «professor» og «student».

- Jeg foreslår videre å døpe om «seminar» til «kunnskapsverksted», «fakultet» til «kunnskapslager» og «universitet» til «kunnskapsfabrikk». Å bruke egalitære, norske begreper tror jeg vil være positivt for kunnskapsproduksjonen - tidligere kalt «læring» og «forskning». Hva tror du?

- Kunnskapsfabrikk?! Du mener ikke det alvorlig? Det er et morsomt forslag, men jeg tror ikke det vil fungere. «Fabrikk» har veldig industrielle konnotasjoner og passer ikke på et universitet.

- Hva med din stillingsbetegnelse? «Prorektor» høres liksom så jålete og borgerlig ut. Hva med «assisterende kunnskapshøvding»?

- Ja… (stille) Det må du gjerne mene, men jeg tror ikke det er en god idé.

- Du vil holde elfenbenstårnet låst for hordene av norsk ungdom uten latinkompetanse. Er dette holdningen den assisterende kunnskapshøvdingen av Norges største kunnskapsfabrikk bør møte potensielle kunnskapssøkere med? Vil du vurdere din stilling etter dette?

- Nå tuller du, ikke sant? Nei, jeg vil ikke vurdere min stilling.

Margrethe Løøv