# Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten 2003 og er i stor grad en følge av Bologna-prosessen.

# Ifølge Utdannings- og forskningsdepartementet er målene for kvalitetsreformen at kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre, at intensiteten på utdanningen skal økes, og at det skal bli mer internasjonalisering.

# Reformen innebar en ny studiestøtteordning, hvor deler av lånet blir omgjort til stipend ved bestått eksamen.

# Reformen innebærer tettere oppfølging av studentene, mer obligatorisk undervisning og kontinuerlig evaluering.

# Reformen skal gi økt mulighet for internasjonalisering. Utdanningsinstitusjoner skal legge til rette for at deler av graden kan tas i utlandet. Antallet utenlandske studenter i Norge skal også øke.

# Reformen innbar innføring av ny gradsstruktur med bachelor- og mastergrader, samt overgang fra vekttall til studiepoeng.

# Reformen skal innebære bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene. Man har for eksempel opprettet kvalitetssikringsorganet NOKUT.

# Som en fortsettelse la Utdannings- og forskningsdepartementet i juni 2004 fram et forslag til en ny lov om universiteter og høyskoler.

Hvorfor liker politikerne reformen?

# Reformen er en del av en EU-tilpasning for høyere utdanning.

# Reformen legger til rette for økt liberalisering av det norske ”utdanningsmarkedet”.

# Reformen vil føre til mer gjennomstrømning i høyere utdanning (flere utdannede for penga).

# Rektor kan nå bli ansatt av et styre som utnevnes av departementet istedenfor å velges av de ansatte slik som i dag. Dette sikrer ytre kontroll, fremfor indre demokratiske og kollegiale styringsformer.

# Forskningsfinansieringen har gjennomgått en strømlinjeforming og skal bli mer prosjekt-, resultat- og effektivitetsorientert.

Hvorfor misliker mange studenter og vitenskapelig ansatte reformen?

# Forskere er nødt til å undervise mer og frykter at dette vil trekke oppmerksomheten bort fra det vitenskapelige arbeidet.

# Økt internasjonalisering av utdanningssystemet ses av mange som et skritt mot liberalisering av ”utdanningsmarkedet”, et begrep som i seg selv opprører deler av det tradisjonelt venstrevridde miljøet i norsk akademia.

# Flinke studenter liker ikke det unyanserte bokstavkaraktersystemet siden det er blitt umulig å skille de skikkelig flinke fra de veldig flinke etter at alle har begynt å få ”A”. Dette førte blant annet til at man man høsten 2003 måtte bestemme inntak på profesjonsstudiet i Psykologi via loddtrekning.

# Den nye karakterskalaen har resultert i normalfordeling av karakterer (10% A, 25%B, osv), noe som kan skape et usunt og konkurreransepreget studiemiljø. Hvis kameraten din får A, så blir det en A mindre å ta av.

# De studentene som foretrekker å lære med egne metoder i sitt eget tempo på egenhånd - eventuelt late og tilbakelente studenter - liker ikke at de nå må møte opp til obligatorisk undervisning for å samarbeide med folk de ikke kjenner.

# Instituttene har reagert på innføringen av det de kaller ”tellekantsystemet”. At de må vise kvantifiserbare resultater, dvs telling av antall forskingsrapporter og ferdigutdannede for å få bevilget midler. Det økonomiske presset har ført til oppsigelser i fagmiljøer som omhandler arbitrære verdier som musikk og filosofi.

# At man på mange fag har måttet kutte ut eksterne sensorer har ført til at elevkullene vurderes av de samme foreleserne som har tilbrakt et semester med ”tettere oppfølging”. Det kan bety mer trynefaktor og dårligere sensur.

Les mer om Kvalitetsreformen på websidene til Utdannings- og forskningsdepartementet: http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/utdanning/hoyereutdanning/tema/kvalitetsreformen/bn.html