Vil du gjøre det skarpt?
Ikke gjør som Clemet sier!
Det er absolutt ikke hardkjør for å gjennomføre studiene på normert tid som har ført statssekretær i utdanningsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), dit han er i dag.
; "IKKE NOMINERT: Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Utdannings- og forskningsdepartementet beskriver seg selv som en «horribel» student, som absolutt ikke fullførte studiene på normert tid.")
IKKE NOMINERT: Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Utdannings- og forskningsdepartementet beskriver seg selv som en «horribel» student, som absolutt ikke fullførte studiene på normert tid.
FOTO: Kristine Gramstad
En parkeringsplass en torsdag 18.oktober 2001. Kristin Clemet (H) er på tråden og spør om Bjørn Haugstad (36) kan tenke seg å bli statssekretær i Utdannings og forskningsdepartementet. Samme kveld takket han ja. Clemet tok ham usett og bedyrer for Universitas at hun aldri har angret. Hva annet kan hun si?
Nå håper sivilingeniøren Haugstad på en ny periode som statssekretær i regjering med Clemet som utdanningsminister, kvalitetsreformkritikerne håper på rødgrønn valgseier.
- Ikke vær CV-rytter
I 1991 dro han til Trondheim for å studere. Første året konsentrerte han seg bare om sivilingeniørstudiene. Andre året tok han sosialøkonomi grunnfag på si, høsten etter mellomfaget. Med mer å gjøre ble karakterene betraktelig bedre.
- Du er sivilingeniør i industriell økonomi og har påbegynt en doktorgrad ved Oxford, Clemet er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Representerer dere elitestudenter?
- Nei, svarer han kontant, men innrømmer at han som student nok var mer enn middels interesser i faget og hadde over middels gode resultater.
I tillegg lå han aldri på latsiden ved siden av studiene: Leder i Norges Gymnasiastsamband 1989-90, generalsekretær i Unge Høyres Landsforbund 1994-1996, researcher i Delphi Consulting Research 1996-1998, styremedlem i Statens lånekasse 1988-89, styremedlem og styreleder i studentbokhandelen Tapir og medlem av studenttinget er noe av det han kan skilte med.
- Hva bør være motivasjonen for å engasjere seg ved siden av studiene?
- Folk som engasjerer seg i studentpolitikken med den motivasjon at dette tar seg pent ut på CVen, er ikke mye respektert for å si det sånn. De blir avslørt rimelig fort.
- Er det akseptabelt at en blir forsinket i studiene på grunn av jobb og frivillig aktivitet?
- Dersom en jobbsøker kommer til meg og forklarer at han har dårligere karakterer ett år på grunn av engasjement, er det forståelig. Som politiker må jeg være mer striks. Når folk har engasjert seg for mye og blitt forsinket, er det eget valg og ansvar, sier han og understreker at det er rimelig at studiefinansieringen forutsetter at studentene avlegger 60 studiepoeng i året.
- Et nøkternt liv
Leder i Studentenes Landsforbund (StL) 2004-05, Njål Bele, sier han oppfatter Haugstad som en lydhør politiker, men med manglende evne til å se hvordan studenter virkelig har det i dag. Studiefinansieringen har vært den heteste poteten. Blant annet diskuterte Haugstad og Bele på leserbrevplass i Dagsavisen i august 2004 hvorvidt studenter klarer å leve på 80 000 kroner i året.
- Du skrev at studiestøtten bør være romslig nok til å finansiere en nøktern levestandard. Hva legger du i begrepet nøktern levestandard?
- En grei studenthybel, næringsriktig mat, at en klarer å holde en brukbar garderobe ved like samt en øl i ny og ne.
- Hva mener du med en øl i ny og ne?
- Jeg legger meg ikke opp i pengebruken til studentene, men det er ett skille mellom egne midler de bruker, og det staten betaler. Studentene må leve som de vil så lenge de kan betale for det.
- Blir du som statssekretær aldri lei av studentpolitikere som klager?
- Studentorganisasjonene gjør bare jobben sin når de reagerer, ellers ville de mistet støtten hos studentene, men det har vært en del utspill som gjør at vi ikke føler vi kan ta dem like alvorlig hver gang.
- Slit for å oppfylle ambisjonene
Etter tre år med sivilingeniørstudier, ble sivilingeniørstudenten Haugstad i 1994 ringt opp av Unge Høyre med spørsmål om å være generalsekretær i EU-valgkampen. Han tok permisjon fra studiene i to år. Etterpå permitterte han seg ytterligere ett år for å jobbe. Hva så med kvalitetsreformens krav til gjennomføring av studier på normert tid?
- Jeg var en helt horribel student, men vil hevde at jeg har studert når jeg har studert. Og jeg ville neppe vært der jeg er i dag dersom jeg hadde kjørt straight løp på normert tid, sier Haugstad som innrømmer at han ser svakheter med kvalitetsreformen.
- Reformen fokuserer for mye på at studentene må komme seg rett gjennom, sier han og understreker at årene en studerer, er avgjørende for hva du kan gjøre i ettertid.
Forholdet mellom ambisjoner og hva du gjør må stemme.
- Når du drar på fest, kan du dagen etter ta inn over deg hvorvidt de to siste ølene du drakk i går, virkelig var så viktige. Studentene bør bruke anledningen til å øke sine sjanser for hva de kan gjøre senere.
- Studier er en av de mer krevende intellektuelle aktiviteter du kan bruke tiden din på, og har du ambisjoner, må du være villig til å slite. Jeg måtte selv slite litt med studiene.
