Annonse

KREVENDE MORO: Kari Bredstu sørger for at Emilie Johns henger trygt i klatreveggen.

Frydefulle høyder

Hva gjør du når livet henger i en lubben tråd? I klatreveggen på Centrum Athletica gjelder det å presse inn rumpa, dytte fra med beina og sikte mot toppen.

RIMELIG SIKKERT: En klatrer må stole på utstyret. Da er det også godt å vite at noen står nedenfor og passer på deg.

KONGEN AV VEGGEN: Leder for OSIs klatregruppe, Alexander Svensen, mener klatring handler om mestringsfølelse.

PASSER PÅ: Det trengs to for å klatre, og ett øyeblikks uoppmerksomhet kan få fatale følger.

«Jeg klatrer for å overvinne min egen frykt.» Cecilie Hertzberg

Frydefulle høyder

– I denne sporten må man stole på utstyret. Det er uvant for de fleste å være så høyt over bakken. Det er kanskje et godt tegn også, at hodet sier fra at dette ikke er helt riktig, sier sykepleierstudent og klatreinstruktør Kari Bredstu.

– For det er litt farlig?

– Den som klatrer blir alltid sikret av en person som står nede på bakken og holder tauet. I klatring er sikreren alfa omega. Dersom sikreren gjør feil eller er uoppmerksom kan det forekomme ulykker, sier hun.

Klatregruppa som har hovedbase i veggen på Centrum Athletica lar ikke frykten ta overhånd. De drives av den.

Gruppas leder, Alexander Svensen, studerer til daglig robotikk og intelligente systemer. Han klorer seg fast øverst i klatreveggen, åtte meter over gulvet. Universitas’ utsendte fotograf smetter etter.

– Du er et naturtalent! roper klatreinstruktør Bredstu, som stødig sikrer tauet.

Men du trenger ikke være noen akrobat for å kunne gyve løs på klatreløypene. Stort sett alle kan begynne med klatring, så lenge kroppen holder en viss fysisk standard.

Emilie Johns studerer internasjonale studier. Hun beveger seg med listige steg oppover veggen, mens sosialantropologistudent Cecilie Hertzberg står nede på gulvet og sikrer tauet. Hertzberg har ikke så mye erfaring med innendørsklatring.

– Men jeg har klatret mye ute, både i feltet på Kolsås og i Valdres. Jeg er nesten litt redd når jeg holder på i høyden, men jeg har blitt presset mye av bekjente som klatrer selv. Jeg klatrer mest for å overvinne min egen frykt. Emilie klatrer derimot fordi hun liker det.

Alexander Svensen kommer etter hvert deisende ned veggen. Han påstår at klatring er en sport i vekst. I løpet av fjoråret var 406 unike medlemmer innom Oslo-studentenes idrettsklubb. Selv har han holdt på i tre år.

– Hvorfor fenger klatring?

– Det som appellerer mest er nok det psykiske aspektet. Klatringen gir mestringsfølelse, fordi man lærer seg å bli herre over egen kropp i en krevende setting. Det er utfordrende samtidig som forbedringskurven er bratt. Det gir også veldig god fysisk trening. Det er tungt å bevege kroppen loddrett oppover, påpeker han.

Høydeskrekk kalles akrofobi på fint. Det er i varierende grad en velkjent følelse hos de fleste, også blant dem som klatrer aktivt. Og sporten krever sin mann. Ifølge nettsidene til Norsk klatreforbund ble det i 2011 rapportert om over 60 klatreulykker i Norge. Følgene var alt fra knekte briller til dødsfall. Kanskje er det nettopp fryktelementet som frister så mange.

– Er det en slags anvendelig ekstremsport?

– Det vi holder på med kan kanskje kalles en ekstremsport i liten skala, ja, svarer Svensen.

Han tror at den sosiale siden ved sporten også er viktig for mange.

– Vi arrangerer jevnlig turer for medlemmene våre til forskjellige destinasjoner, forteller klatrelederen.

Neste utflukt er lagt til Rjukan, der en isvegg skal bestiges.

– Vi finner ruter både for nybegynnere og viderekommende. Alle som er medlemmer av klatregruppa kan være med på turene vi arrangerer, såfremt de har Brattkortet, forteller han.

Fordi sikreren spiller en avgjørende rolle finnes nemlig et sikringssertifikat – Brattkortet. Det landsdekkende kortet dokumenterer at utøveren har tilstrekkelig kunnskap til å kunne sikre trygt og til å bruke klatreveggen forsvarlig.

De signalfargede klossene kan virke utilnærmelige. Noen gir et perfekt grep, mens andre går nærmest i ett med veggen.

Slik skal alle sportsklatrere tilfredstilles, ifølge klatreleder Svensen.

– I Norge graderes klatrerutene på en skala opp til ti. De som begynner å trene jevnlig mestrer som regel femmer- og sekserruter temmelig kjapt. Men progresjonen stagnerer gjerne etter det. Her til lands finnes det svært få utøvere som klatrer på de høyeste nivåene. Den beste norske klatreren må være Magnus Midtbø. Han har klatret ruter på nivå ti, sier han.

Midtbø er for øvrig den 23 år gamle sportsklatreren bak utsagnet: «De sier at bare én av 100.000 greier å ta pull-ups med én hånd. Jeg kan ta seks pull-ups med én finger».

Så blir det Universitas-journalistens tur til å starte oppstigningen, med liv og helse i Alexander Svensens hender.

– Hva er dine heteste tips til en nybegynner i klatreveggen?

– Husk at det er lettere å skyve fra med beina enn å dra seg oppover med armene. Hold derfor knærne bøyde og armene strake, råder Svensen.

Når de erfarne leker seg i veggen ser det forbløffende lettvint ut. Det viser seg imidlertid at det er tyngre å klatre enn forventet. Heldigvis kan det virke som både Svensen og Kari Bredstu har tatt kurs i oppmuntringsteknikk. Tips og gode ord strømmer fra gulvet.

– Inn med rompa! Det blir tyngre for hendene dersom tyngdepunktet ligger langt ut fra veggen, instruerer Svensen.

– Flytt høyre fot oppover! Bra! roper han.

Avstanden til gulvet øker, og det kommer som en overraskelse hver gang det lykkes hendene å gripe en ny kloss. Det går riktig bra, før en feilberegning fører til at beina mister festet.

Fallet blir kort, men svimlende. Etter noen uendelig lange millisekunder med hjertet i halsen, strammer endelig tauet seg.

Skamfull blir Universitas’ journalist hengende og dingle.

– Hjelp!

– Prøv litt til, beordrer de der nede.

Tappert går ferden videre mot toppen, tak for tak. Åtte meter har aldri vært så langt. Tankene farer dessuten fort til rullestol og død her oppe i høyden.

– Kan jeg få komme ned, vær så snill?

– Du føler deg bedre hvis du kommer helt til topps, lokker Svensen.

Men både hodet og skjelvende overarmer sier stopp. Sikreren gir etter, og firer den skjelvne nybegynneren ned på trygg grunn.

– Neste gang klatrer du hele veien opp, lover han.

a.j.karstensen@universitas.no

Fakta

Studentklatring
  • Klatregruppa er en del av Oslostudentenes idrettsklubb (OSI).
  • Neste nybegynnerkurs for innføring i klatreteknikk og opplæring i sikring er i februar, og koster 300 kroner.
  • Medlemskap i klatreklubben koster 375 kroner for ett semester, der 75 kroner går til OSI.
  • Dersom man ikke er medlem ved SiO-treningssenteret kommer en liten avgift per gang i tillegg.
  • Det finnes klatrevegger i regi av Studentidretten på Centrum Atlethica og Blindern Atlethica.
  • Her finnes også egne buldrevegger, små vegger for klatring uten tau.
  • Klatregruppa har instruktører til stede på Centrum Athletica på tirsdager og torsdager fra klokka 18–21.
  • Klatreveggene har samme åpningstider som treningssentrene. Men trening uten instruktør forutsetter at man har Brattkortet og klatrepartner.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i studietid

Følger sin egen løype

Skiskytter Tiril Eckhoff tok gull under OL i Sotsji. Men mest av alt har hun lyst til å bli en smart dame i et mannsdominert yrke.

En selvhøytidelig Sokrates

Etter å ha gått Skrivekunstakademiet begynte Agnes Ravatn på nordisk ved Universitetet i Bergen. - Jeg var ekstremt selvbevisst og gikk rundt som et åpent sår som tok til meg alt.


Flere saker fra studietid »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr