KYSTLØS OPPVEKST: Larissa Stendies oppvekst, i ei fjellbygd i den kystløse kanadiske provinsen Alberta, bød på få maritime opplevelser. Nå elsker hun stillheten og lyden av ferja og fuglene på Aker Brygge.

Sjødyktige studenter

De valgte bort trange studentbyer med skyhøye strømpriser og kravlende kakerlakker. Vi møtte to studenter som overvintret til sjøs.

LUFTRENSING: Steinar Lea brenner palosanto-tre for å klarne lufta i båten.

MAX HYGGE:

«Det er verdt det, det er båt og båtlivet. Jeg husker plutselig hvordan det er å bo i en livmor igjen.» Steinar Lea

Den fuktige og kjølige vinden blåser stivt inn fjorden ute fra storhavet. På det som må være den sureste ettermiddagen i mars måned, står kanadiske Larissa Stendie (30) står foran en 41 fots seilbåt fra 80-årene som ligger til kai på Aker Brygge.

Hun hilser og ønsker oss velkommen hjem til henne.

– Det er et selvbergingsaspekt ved dette som en ikke får ved å bo i en vanlig leilighet, sier Larissa Stendie.

Det er nemlig her hun bor. Båten er klart mindre enn de andre på brygga, men når vi klatrer ned, viser den seg likevel å være overraskende romslig under dekk. Den har gjennomført treinteriør, en koselig salong med plass til minst fem-seks voksne mannfolk i myke seter, to soverom, et lite bad og et nett lite kjøkken med vaskekum, benk og kokeplater.

Overalt i salongen ligger det faglitteratur og notathefter. På bordet står en mac. Det er ingen tvil om at det her bor et studerende menneske.

Men hva er det egentlig som får enkelte studenter til å velge livet i båt framfor mer tradisjonelle, landfaste omgivelser?

«Hei, jeg skal fest i båten i kveld. Vil du komme en tur?»

Det var en lørdag tidligere i vinter at Larissa fikk telefonen fra båteieren. Bare noen dager tidligere hadde hun vært nede på det frostrøykkledte marinaen og hengt opp en lapp.

Med denne båteieren traff hun blink: Han trenger noen til å se etter båten sin noen måneder, siden han selv bor i Stavanger.

Larissa kom på festen. Dagen etter fikk hun nøkkelen til båten, og i begynnelsen av mars flyttet hun inn. For henne var dette perfekt.

– Etter å ha bodd i egen leilighet i ti år, føltes det som et steg tilbake å komme til Kringsjå for å bo i kollektiv, sier Larissa.

Hun hadde kommet til Oslo i fjor høst for å ta en toårig mastergrad ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo (UiO), og som så mange andre utenlandske studenter ble hun stuet inn i en trang hybel på Kringsjå. Seilbåten ble et lykketreff.

– Jeg har alltid vært interessert i denne livsstilen, det er derfor jeg ville gjøre dette, sier Larissa

– Du må ånde inn denne røyken her, alle som besøker båten må det. Det er et velkomstritual, sier Steinar Lea (24).

Det første Steinar gjør når vi kommer inn i båten «Max Hygge», er å fyre opp en liten bit tre av slaget palosanto. Det skal etter sigende renske luften for dårlig energi, og etterlater en søtlig, behagelig ange av noe som minner om røkelse.

I båten som ligger noen få, iskalde svømmetak unna Larissas seilbåt, bor Westerdals-studenten Lea fra Stavanger sammen med sin noe eldre kompis Peter fra USA. Han flyttet inn i båten i januar, og har ikke angret siden.

– Jeg var egentlig på utkikk etter en ny leilighet da jeg så annonsen for båten. Først gikk jeg bort fra datamaskinen, for jeg ble redd: Jeg visste at jeg kom til å gjøre dette. Jeg sendte en melding til eieren samme kveld, dro på visning dagen etter, og så var jeg solgt, sier Steinar.

Rundt det kaffestenkede bordet i salongen på Max Hygge forteller Steinar Lea historien om den 62 fots store motoriserte trebåten.

Ifølge ham går den helt tilbake til krigens dager i 1944, da den ble bygget av Det britiske luftforsvaret for å plukke opp nedskutte piloter fra havet. Deretter var hun i bruk som brannbåt i Bergen.

Steinar Lea har i likhet med Larissa Stendie falt pladask for båtlivet. Han sier at han ikke har valgt å bo i båt for å spare penger, ettersom prisen på 5000 kroner i måneden per person pluss strøm ikke er spesielt lav. Opplevelsen, derimot, er unik.

– Det er verdt det, det er båt og båtlivet. Jeg husker plutselig hvordan det er å bo i en livmor igjen, sier Steinar, lett filosoferende.

Livet i båt er ikke helt uten utfordringer. På vintertid kan kulda fare hardt med båter uten tilstrekkelig isolasjon.

Men selv om Kong Vinter har prøvd så godt han kan å gjøre båtlivet bokstavelig talt surt for Steinar Lea, har ikke været lagt noen demper på gleden han føler ved å utsette seg selv for førstegradskontakt med naturen.

– Det var kaldt her tidligere i vinter. Det var alltid frostrøyk i gangen mellom stua og soverommet. Men det var bare gøy, det var litt som et eventyr. Vi er mye mer i kontakt med været her i båten, og jeg tror jeg setter mer pris på været når jeg er nærmere det, sier Steinar.

I motsetning til Larissa Stendies båt ligger Max Hygge på utsiden av marinaen. Derfor hender det ofte at Steinar Lea må sette sjøbein.

– Hver gang nesoddbåten kommer forbi, så er det fest her.

Likevel kjenner han ingen angst for å drukne i det våte element.

– Men det er merkelig med det, jeg føler meg tryggere med vann som grunnmur enn land. Det er trygt. Jeg kommer jo fra vann. Vann er livgivende, jeg føler meg mer levende her, sier Steinar.

Tilbake i Larissas båt er den canadiske masterstudenten like filosofisk.

– Her er du nærmere naturen og elementene, det tvinger en til å tenke over hvordan en lever, sier Larissa Stendie.

Selv om måten Larissa havnet i seilbåten på Aker Brygge kan virke noe «fort og gæli», så var det neppe tilfeldig at det skjedde.

Interessen for båtlivet fikk hun for alvor da hun i fjor vinter seilte fire måneder i Karibien. Der lærte hun både å seile og å reparere båter. Før hun flyttet til Norge var hun faktisk inne på tanken om å kjøpe seg sin egen båt.

At det er begrenset med plass i båten og at hun må ut og bort til marinaen for å gå på do og dusje, synes heller ikke å plage Larissa nevneverdig.

– Jeg liker det plassøkonomiske i en båt. Alt om bord er der for å fylle en funksjon. Jeg har alltid vært interessert i denne livsstilen, det er derfor jeg ville gjøre dette, sier Larissa.

Men kan egentlig de to studentene bli boende i båt på lang sikt? Larissa er bare båtpasser for vinteren. Heller ikke Steinar og Peter kan belage seg på å bli boende i så mange månedene. Prisene i marinaen på Aker Brygge stiger drastisk i sommermånedene, og dessuten funderer eieren av båten på å selge den.

– Jeg vil ikke inn på land igjen, her har jeg funnet min vannseng. Men jeg må vel spise i meg de ordene en gang, sier Steinar.

– Plutselig sitter jeg der med villa, stakittgjerde og en beige Volvo.

Sånn er det. Lykken varer ikke evig.

Fakta

Overvintring i båt
  • Ved Aker Brygge, det eneste store miljøet i Norge for overvintring i båt, er det mellom 80 og 100 som overvintrer.
  • Av de 300 båtplassene ved Aker Brygge, er bortimot 100 gjesteplasser for båter fra 10 til 200 fot.
  • Vinterpris for båtplass er 330 kroner per fot, pluss 5500 per beboer.
  • Tilgang til kabel-TV koster 2300. Strøm kommer i tillegg. Trådløst internett etter egen avtale.
  • Herbern marina drifter båtplassene.
  • Kilder: Herbern marina, Norsk båtboerforening

Annonse

2 kommentarer

Rune

Hun hadde kommet til Oslo i fjor høst for å ta en toårig mastergrad ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo (UiO), og som så mange andre utenlandske studenter ble hun stuet inn i en trang hybel på Kringsjå. Seilbåten ble et lykketreff.

Ja STAKKARS henne, som faktisk fikk studenthybel til studiestart!

Skipshunden skruff

Ja STAKKARS ....

Bra du ikke er bitter da, Rune!

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i studietid

Cava, krill og strenge krav

Jenny Jordahl, som fikk stor oppmerksomhet da hun tegnet «Sommerkroppen» og «Sommerkroppen 2.0» for Aftenposten, lærte at hun kunne senke skuldrene da hun begynte å studere på Kunsthøgskolen.

Slumptreff og skippertak

HVEM: Alexander Mørk-Eidem STUDERTE: Exphil, første avdeling juss, grunnfag i historie og medievitenskap, regi på Teaterhøgskolen.
NÅR: 1991–1998 AKTUELL MED: Ny Peer Gynt-oppsetning

Publiserer hovedfagsoppgaven som 76-åring

Karsten Alnæs er mer på byen nå, enn da han studerte.

Følger sin egen løype

Skiskytter Tiril Eckhoff tok gull under OL i Sotsji. Men mest av alt har hun lyst til å bli en smart dame i et mannsdominert yrke.

En selvhøytidelig Sokrates

Etter å ha gått Skrivekunstakademiet begynte Agnes Ravatn på nordisk ved Universitetet i Bergen. - Jeg var ekstremt selvbevisst og gikk rundt som et åpent sår som tok til meg alt.

Med Lånekassen til Alpene

Det var tidvis stusselig, innrømmer Fabian Stang om tida med jusstudier. Da hjalp det å få barn i studietida.

Tatt av journalistikken

Som ung og radikal student var Elle-redaktøren så festglad at hun brukte håret sitt for å skjule at hun sov under forelesninger.

Rastløs rocker

Berlin trumfet Blindern for Ando Woltmann, vokalist i King Midas. Han sovnet av Jane Austen, men fikk det heldigvis ikke på eksamen.

Lege med klovnenese

Programleder Siri Kristiansen i Lørdagsrådet har vært personlig trener for delfiner, og ville egentlig bli marinbiolog.

Studerte på nattklubb

I Newcastle ble et eget studenthus oppkalt etter ham, og han hadde medlemskap på alle nattklubbene. – Jobb hardt og vær litt crazy, er Carl I. Hagens råd til dagens studenter.


Flere saker fra studietid »

Annonse

Velg Canada

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.