;)
Mistet intimsonen
HVEM: Andrea Bræin Hovig
STUDERTE: Skuespillerutdanning ved Statens Teaterhøgskole
NÅR: 1995–1998
AKTUELL MED: Spiller Hedda i Hedda Gabler av Henrik Ibsen på Nationaltheateret
– Jeg var skrekkslagen og uhyre inspirert på en gang. Hver dag i tre år, 10–12 timer hver dag, var jeg på skolen. Jeg hadde knapt noe liv utenfor skolens vegger, sier Andrea Bræin Hovig.
Så lenge hun kan huske har Andrea Bræin Hovig hatt en dragning mot teateret. Da hun endelig fikk muligheten til å studere det, grep hun sjansen med begge hender. Hobbyer og fritid ble nedprioritert.
– Hobbyer? Tror du er gal. Når jeg ikke var på skolen, var jeg hjemme og forberedte meg til neste dag. Jeg var ganske nerdete på skolen, sier Hovig.
I tre år studerte Hovig ved Statens Teaterhøgskole, som i dag er en del av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Den gang var skolen plassert på Aker Brygge og man skulle tro at det ble noen timer på bryggekanten, men det ble det ikke. Hovig oppholdt seg for det meste i et rom uten vinduer, og trivdes i grunn med det.
Trivdes gjorde hun også med lærerne, som hun hadde stor respekt for.
– Mitt forhold til den russiske hovedlæreren Irina Malatjevskaja var fylt av angst, beundring og en enorm tiltro. Om hun hadde bedt meg om å svømme fra Aker Brygge til Nesodden for å komme dypere inn i en rolle, hadde jeg garantert gjort et forsøk. Jeg tenker på henne og hennes teorier hver eneste dag jeg arbeider.
– Jeg hadde stort sett et bra forhold til de fleste lærerne på skolen. Det var mange bra krefter blant hele personalet, som jeg lærte enormt mye av, sier Hovig.
Men det var ikke bare lærerne Hovig hadde et tett forhold til. Med fag som «kontaktimprovisasjon» på timeplanen ble det naturligvis også noen forelskelser underveis.
– Man er veldig intim med skolekameratene sine i årene på Teaterhøgskolen. Man mistet helt intimsonen på den skolen der. Jeg blir fortsatt forelsket i folk jeg jobber med, og synes egentlig det er en god ting, sier Hovig.
Med en russisk hovedlærer ble Hovig stadig mer påvirket av den russiske kulturen. At mye av undervisningen på Teaterhøgskolen var bygget på tankene til den russiske skuespilleren og regissøren, Stanislavskij, gjorde også sitt til at Hovig stadig ble mer «russisk i hodet», som hun selv beskriver det. Den store dominansen av russisk kultur og tankemønster gjorde sitt til at hun lettere aksepterte en til tider skral økonomi i studietiden.
– Økonomien var nok ganske dårlig til tider, men jeg trengte ikke så mye heller. Jeg tenkte i mitt etter hvert så russiske hode at det nok var bra å være litt sulten og blakk i blant, sier Hovig.
Mye penger trengte hun uansett ikke. Det ble nemlig ikke mye festing de tre årene Hovig gikk på Teaterhøgskolen. Skal vi tro Hovig, er dette også en av grunnene til at hun i dag ikke har altfor mye kontakt med dem hun studerte med.
– Klassen min bestod av noen skikkelige arbeidsmaur som var mer opptatt av fag enn å feste. Men én nær kompis har jeg fortsatt fra klassen, sier Hovig.
Er det noen episoder fra studietiden du har prøvd å fortrenge?
– Å ja. Ganske mange dessverre. Uten hell, sier Hovig uten at hun vil gå nærmere inn på episodene.
Martin Grevstad
