;)
Spilte tøyte i skandalefilm
HVEM: Mala Wang-Naveen STUDERTE: Litteraturvitenskap ved NTNU og medievitenskap, litteraturvitenskap og litteraturformidling ved UiO NÅR: 1995-1997, 1999-2000 og 2003-2005 AKTUELL MED: Romanen Desiland.
Det er ingen hemmelighet at Mala Wang-Naveen er glad i Oslo. Etter mange år som kulturjournalist og kritiker i Oslobaserte Aftenposten, og nå også med debutroman om oppvekst på byens østkant, er hun for lengst tilbake i byen hun selv er født i. For selv om Mala først reiste til Trondheim for å studere, gikk det ikke lenge før hun fant ut at hun trivdes best i hovedstaden.
– Jeg savnet Oslo, jeg savnet vennene mine og nettverket man har når man er født og oppvokst der. Trondheim er liksom den store studentbyen, men jeg ville heller være i Oslo, sier hun.
Hun har studert en hel del, til sammen i tre økter, en i Trondheim og to i Oslo. Med grunnfag i både medievitenskap og litteraturvitenskap, mellomfag i nordisk litteratur, medievitenskap, og postkolonial litteraturteori, samt en mastergrad i litteraturformidling, er det mange studieminner som blandes.
Mala mimrer smilende og har ingen umiddelbare traumatiske minner fra tiden.
– Jeg hadde venner som så å si led seg gjennom studietiden. Det har jeg aldri gjort. Du skal ha det ålreit også! Jeg var aldri så fokusert på karakterer, men var flittig i de fagene jeg var mest interessert i. Da jeg begynte i Trondheim hadde jeg store planer om å være kjempeflittig, og fortalte om det til en foreleser. Jeg har aldri glemt hva han svarte: «Jasså, så du har ikke tenkt til å leve?»
– Fins det ingenting du angrer på?
– Næh… Jo, én ting angrer jeg på! I forbindelse med et veddemål styrtet jeg en gang en flaske vin på ti minutter. Og så var vi på Ym:Stammenkonsert etterpå, et band som var inspirert av norrøn mytologi… Ja, det gikk jo som det måtte gå, da, hinter hun.
– Men det skal sies at jeg gjorde et skikkelig comeback etter det!
– Etter at det gikk som det måtte gå?
– Ja, da kom jeg meg frem på første rad og rocka med en gjeng skinheads!
Av alle studieretningene var det medievitenskapen Mala trivdes best med som student.
– Det var helt klart det mest gøyale. Det var en veldig livlig gjeng og et bra kull. Dessuten var jeg faglig nærmest det jeg ville drive med. Litteraturviterne var særere. De var lettere å komme på kant med om hva man likte og ikke likte og sånt. De var rett og slett snobbete, og særlig jentene kunne være ganske usikre på seg selv.
Og da som nå var en av oppgavene første året på medievitenskap å lage film.
– Temaet var «trekantdrama», og jeg spilte Maria som hadde vært utro mot Josef og blitt smelt på tjukka, smiler hun.
En rimelig kjent historie for mange, og hun innrømmer at filmen kanskje ikke går inn i historien som stor kunst.
– Den vinner nok ikke noen priser for beste manuskript, nei, sier hun og stryker seg over sin åtte måneder gravide mage, som i motsetning til Marias er relativt naturlig og godt innenfor ekteskap. Hun ler høyt.
– Gud, jeg håper den er låst fast dypt nede i et hvelv et sted!
Maren Ørstavik • Martin Anders Dahl (foto)
