HVEM: Ole Petter Ottersen STUDERTE: Medisin ved Universitetet i Oslo NÅR: 1973-1980 AKTUELL MED: Stadig rektor ved Universitetet i Oslo

2010-05-26

– Vi hadde en utrolig aktiv diskusjonsgjeng hvor vi diskuterte bøker ingen av oss hadde lest så fillene føk. En gang diskuterte vi så heftig på en hyttetur at en avis tok fyr over talglysene på bordet. Det var et svært lavt saklighetsnivå, men det hindret ikke at vi gikk i tottene på hverandre, humrer Ole Petter Ottersen mens han spankulerer rundt på kontoret sitt. Heldigvis gikk den heltemodige unge Ole Petter kastet avisen i vasken før det ble dramatisk.

På tross av brennbare diskusjoner og studietid midt på 70-tallet var ikke rektor noen politisk aktivist.

– En del gikk jo veldig i bresjen for kvinnesaken og mot Vietnam-krigen. Jeg var heller en passiv skeptiker og stod ikke på barrikadene, sier rektor, som styrte unna raddisklubben Club 7 på fritida.

– En øl på Theatercafeen eller Grand Cafe var jo populært, men jeg var ikke av de som gikk lysløypa i byen akkurat. Det går jo an å gjøre andre ting, mener rektor, som likevel tydelig anstrenger seg for å komme på noen spenstige historier.

– Vi var opptatt av kulturaktiviteter og feiret Beethovens bursdag med bløtkake mens vi spilte hans klassiske verker på grammofon, for vi hadde en Beethovenfrelst fyr i gjengen vår. Kanskje vi var litt kjedelige, funderer han.

Trøndergutten syntes det var forferdelig spennende å flytte til hovedstaden, og ble raskt hekta på medisinsk forskning.

– Det kunne blitt teknisk fysikk i Trondheim, men Oslo var den store drømmen. Jeg ble fascinert av å lære om den menneskelige organismen og jobbet med doktorgraden mens jeg studerte, mimrer Ottersen, som tror han ble oppfattet som en flinkis med en viss humoristisk sans av sine studiekamerater.

Rektor bodde alene i en liten leilighet på St. Hanshaugen, og hadde sjelden med seg jenter hjem før han traff sin store kjærlighet på fakultetet i 1977. De to medisinturtelduene skulle senere gifte seg og bosette seg i Oslo, hvor Ottersen fikk oppfylt forskerdrømmen ved medisinsk fakultet. Rektorstillingen hadde han færre tanker om.

– Rektor var en meget fjern figur. Vi okker og aier oss over liten oppslutning i rektorvalget i dag, men jeg tror det var like lite engasjement den gangen.

Politikk var likevel ikke helt fjernt for unge Ottersen. Han hadde bakgrunn som russepresident, og engasjerte seg i debatter om læringsformene i studietida.

– Det var mye pugg og altfor lite refleksjon. Studieformen har bedret seg enormt siden da. Problembasert læring er uendelig viktig i en profesjon som medisin. Leger må lære seg å resonnere, sier Ottersen, som stadig strener fram og tilbake over gulvet mens han prater. Når fotografen foreslår å ta bilde i Bill Clinton-positur lar han seg derimot villig dirigere mellom stoler og blitzer.

– Dere får ta ham med neste gang så vi kan fotograferes sammen, spøker rektor før han haster videre til neste møte.

Eir Torvik • Ketil Blom (foto)